Publisert 01.07.2015
Denne saken er mer enn 2 år gammel
Studien, som blant andre Nygård står bak, viser at antistoffene mot HPV ikke reduseres over tid hos HPV-vaksinerte kvinner.
Nygård og kollegaene hennes har undersøkt blodprøver fra mer enn 1500 vaksinerte jenter med jevne mellomrom over ni år, og i løpet av denne tiden har forskerne sett få tegn til at nivåene av antistoffer minker.
– Verdiene når en topp om lag én måned etter tredje dose, før de går litt ned og stabiliserer seg i løpet av 48 måneder etter vaksinering. Senere har ikke nivået endret seg nevneverdig i løpet av de årene vi har fulgt jentene, sier Nygård.
Studien ble gjennomført i Danmark, Island, Norge og Sverige, og er finansiert av vaksineprodusenten Merck, som er pålagt å bidra til å kartlegge både langtidseffekter og bivirkninger av vaksinen.
Nygård mener dette er et godt eksempel på hvor viktige de nordiske landene er for å overvåke effekten av vaksiner og andre legemidler.
– Med våre detaljerte helseregistre er Norge og andre Nordiske land spesielt godt egnet til å bidra til å øke kunnskapen rundt HPV-vaksinen, og disse gode registrene gir oss som land et særlig ansvar for å bidra, sier Nygård.
Samspill mellom screening og vaksine
Kreftregisteret jobber med brede aspekter rundt forebygging av livmorhalskreft, blant annet gjennom Livmorhalsprogrammet, der man undersøker celleprøver fra friske kvinner mellom 25 og 69 år for kreft og celleforandringer.
Nygård påpeker at etter hvert som flere kvinner blir immune mot HPV-viruset som følge av vaksinen, må Livmorhalsprogrammet også tilpasse screeningopplegget sitt, slik at det er i takt med utviklingen.
– Vi forventer en kraftig nedgang i antall livmorhalskrefttilfeller og færre forstadier til kreft når de HPV-vaksinerte blir eldre. Vaksinering mot HPV vil utvilsomt være et svært effektivt og godt verktøy i kampen mot livmorhalskreft, sier hun.
Følger jentene videre
HPV-vaksinen er en relativt ny vaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, og den beskytter mot livmorhalskreft – en kreftform som særlig rammer unge kvinner. Den ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 2009.
HPV-vaksinen ble testet grundig for å sjekke bivirkninger før den ble tilbudt alle norske jenter på 7. trinn, og myndighetene har konkludert med at den er trygg.
Vaksinen er imidlertid såpass ny at det har vært usikkert akkurat hvor lenge den er effektiv, ettersom oppfølgingstiden så langt har vært forholdsvis kort.
– Derfor er det veldig positivt når vi nå kan konstatere at antistoffene mot HPV holder seg på et stabilt høyt nivå hos jentene, ni år etter at de fikk vaksinen, sier Nygård.
Fagfolk har diskutert om det kan bli nødvendig med en oppfriskningsvaksine etter noen år, men den nye studien kan tyde på at det i alle fall ikke vil være noe behov for dette det første tiåret.
– Vi skal fortsette å følge disse jentene, og nå blir det spennende å se om nivåene fortsatt er like stabile etter tolv år, sier Nygård.
