Informasjon om Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft kan øke oppmøte

En studie foretatt av forsker Bo Terning Hansen ved Kreftregisteret viser at kjennskap til det offentlige screeningprogrammet for livmorhalskreft er én viktig faktor som kan føre til at kvinner mellom 25-69 år følger anbefalingen om å møte for å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Kjennskap til det offentlige screeningprogrammet for livmorhalskreft er én viktig faktor som kan føre til at kvinner følger anbefalingen fra Kreftregisteret om å møte for å celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Bedre informasjon om Masseundersøkelsen for livmorhalskreft er derfor étt av flere tiltak som kan bidra til økt oppmøte. Dette viser en studie foretatt av forsker Bo Terning Hansen ved Kreftregisteret og publisert i BMJ Public Health.

Hvert år får cirka 300 kvinner i Norge livmorhalskreft, og omtrent 100 kvinner dør av sykdommen.

Livmorhalskreft utvikler seg via forstadier som kan oppdages ved celleprøver fra livmorhalsen. Ved å finne og å behandle disse forstadiene kan man forhindre at sykdommen oppstår. 

Alle kvinner mellom 25-69 år får derfor tilbud om å delta i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Dette skjer ved at de møter for å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år hos gynekolog eller fastlege.  De som ikke møter får et påminnelsesbrev fra Masseundersøkelsen.

Mange av de som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Masseundersøkelsen. Det er derfor viktig at så mange som mulig følger anbefalingene om å ta celleprøve hvert tredje år.

Forsker Bo Terning Hansen ved Kreftregisteret har derfor gjennomført en studie basert på informasjon gitt av i overkant av 12 000 norske kvinner mellom 25-45 år. Svarene er blitt koblet til cytologiregisteret, som gir oversikt over celleprøver tatt i Norge. Studien er publisert i BMJ Public Health .

I studien ble oppmøte til screening definert ut fra om kvinnen hadde tatt celleprøve fra livmorhalsen i løpet av de siste fire år eller ikke. Blant de som hadde tatt celleprøve i løpet av denne perioden hadde man i tillegg informasjon om hvorvidt de hadde mottatt påminnelsesbrev fra Kreftregisteret før de tok celleprøven.

Studien viser at kvinner som hadde kunnskap om livmorhalskreft og visste at det var anbefalt å ta celleprøve hvert tredje år i større grad møtte til screening enn kvinner som ikke hadde denne kunnskapen.

– Dette tyder på at oppmøte til Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft kan økes gjennom å øke kunnskapen om livmorhalskreft og Masseundersøkelsen i befolkningen. Vi vet at screening mot livmorhalskreft kan forhindre at kreft oppstår, og funnet fra denne studien er derfor viktig fordi det tydeliggjør hva som kan gjøres for å få enda flere kvinner til å delta i screeningen, sier Bo Terning Hansen.

Også blant de som møtte til screening var det en del som ikke hadde kunnskap om livmorhalskreft og Masseundersøkelsen, og det viste seg at disse oftere hadde tatt celleprøve uten å ha mottatt påminnelsesbrev fra Kreftregisteret.

– En forklaring på dette kan være at mange av disse prøvene er tatt i forbindelse med legebesøk hvor formålet opprinnelig ikke var å ta celleprøve. Det kan derfor være behov for at leger informerer sine pasienter bedre om celleprøven når slike prøver blir tatt. Vi fant for øvrig at hendelser som innebærer legebesøk, som bruk av p-piller, og å ha blitt diagnostisert med en seksuelt overførbar sykdom, økte sannsynligheten for at kvinnene hadde tatt celleprøve, sier Hansen.

Kvinnene ble også spurt om de syntes at det å ta en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år var nødvendig for dem, og blant de som svarte ja til dette var det en relativt høy andel som ikke hadde tatt celleprøve.

 – Dette tyder på at det også blant de som ikke tar celleprøver finnes motivasjon til å delta i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Det gir håp om at tiltak for å øke oppmøtet kan virke. Noen kvinner tar et bevisst valg om ikke å delta i screening mot livmorhalskreft, og det må vi selvsagt akseptere, men vi bør forsøke å unngå at kvinner ikke deltar fordi de ikke har nok informasjon eller fordi tilbudet ikke er godt nok tilrettelagt, sier Bo Terning Hansen.

tor.johnsen@kreftregisteret.no