Cancer in Norway 2009
27 520 nordmenn fikk kreft i Norge i 2009. 54 prosent av tilfellene var blant menn og 46 prosent var blant kvinner. Stadig flere overlever sin kreftsykdom. Ved utgangen av 2009 var nær 200 000 nordmenn i live etter å ha fått minst én kreftdiagnose. Det er en økning på over 60 000 personer siden 1999.
I 2009 ble det registrert 27 520 nye krefttilfeller. 54 prosent av tilfellene var blant menn og 46 prosent var blant kvinner. De fem vanligste kreftformene i synkende rekkefølge er for menn; prostata-, lunge-, tykktarms-, blære- og hudkreft, og for kvinner; bryst-, tykktarms-, lunge-, hud- og livmorkreft.
Det kan være tilfeldige årsvariasjoner fra det ene året til det andre, og i tillegg vil siste års tall alltid øke noe på grunn av sent innrapporterte meldinger om krefttilfeller.
Ved tolking av krefttall, bør man derfor se på kreftutviklingen over flere år.
Fra forrige femårsperiode (2000-04) til siste periode (2005-09), har forekomsten økt med 7 prosent for menn, og 3 prosent for kvinner.
For menn ses det størst økning i forekomst av prostatakreft (23 prosent) og føflekkreft (15 prosent). På den positive siden viser ratene for endetarmskreft og lungekreft en liten nedgang på henholdsvis 5 og 4 prosent. Ratene for tykktarmskreft og blærekreft har flatet ut, og de er kun ubetydelig endret i perioden 2005-09 sammenlignet med 2000-04.
For kvinner ser vi den sterkeste økningen i forekomst av lungekreft (13 prosent) og føflekkreft (9 prosent).
For første gang siden Kreftregisteret startet registreringene av brystkreft, så vi i 2006 starten på en nedgang i forekomsten. Femårsperioden 2005-09 viser en nedgang på 4 prosent i ratene sammenlignet med forrige femårsperiode.
Norske kvinner har en av verdens høyeste forekomster av tykk- og endetarmskreft. For disse kreftformene ser vi endelig en utflating. Her er det ingen endring i ratene i siste femårsperiode sammenlignet med den foregående perioden.
Blant barn (0-14 år) er kreft i sentralnervesystemet og leukemi de hyppigste kreftformene, og står for 56 og 59 prosent av alle krefttilfellene hos henholdsvis gutter og jenter. I aldersgruppen 15-49 år er testikkelkreft den hyppigste kreftformen hos menn, mens prostatakreft er den hyppigste kreftform hos middelaldrende og eldre menn. Kreft i sentralnervesystemet er den hyppigste kreftformen hos jenter i alderen 15-24 år. I aldersgruppen 25-69 år er brystkreft hyppigst, og blant de eldste kvinnene (70+) er tykktarmskreft noe hyppigere enn brystkreft.
Overlevelse
Årets tall bekrefter en trend vi har sett tidligere: Stadig flere overlever kreft. Ved utgangen av 2009 var nær 200 000 nordmenn i live etter å ha fått minst én kreftdiagnose. Det er en økning på over 60 000 personer siden 1999.
En bedret overlevelse ses for alle de fire store kreftformene: Brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft. Denne økningen er i stor grad et resultat av økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlers side og screening i befolkningen. I tillegg kan det være sammenheng med økt kvalitet i behandling.
Relativ overlevelse er sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis man ser bort fra andre dødsårsaker.
Fra perioden 2000-04 til 2005-09 økte fem års relativ overlevelse fra
- 79 til 87 prosent for prostatakreft
- 85 til 88 prosent for brystkreft for kvinner
- 13 til 15 prosent for lungekreft for kvinner
- 9 til 12 prosent for lungekreft for menn
- 63 til 66 prosent for endetarmskreft for kvinner
- 57 til 63 prosent for endetarmskreft for menn
- 57 til 62 prosent for tykktarmskreft for kvinner
- 54 til 60 prosent for tykktarmskreft for menn
