Kreftregisteret offentliggjør i dag for første gang resultater for kreft i prostata og tykk- og endetarm for hvert enkelt sykehus. Vi er glade for at tallene nå blir tilgjengelig for alle. Ved at klinikerne får tilgang til egne og andres resultater kan de forhåpentligvis sikre bedre og likere utredning og behandling av disse kreftformene i hele landet. sier avdelingsleder Bjørn Møller i Kreftregisteret.
I dag offentliggjør Kreftregisteret nasjonale data fra colorectalcancerregisteret (Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft) og prostatacancerregisteret (Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft), og for første gang også for de enkelte sykehus. Kvalitetsregistrene har data tilbake til 1993 for endetarmskreft, 2007 for tykktarmskreft og 2004 for prostatakreft.
Viktig i forbedringsarbeidet ved sykehusene
Kvalitetsregistrene er etablert og drevet i nært samarbeid med de kliniske miljøene. Hvert register har en referansegruppe sammensatt av representanter fra klinikken og Kreftregisteret. Den nære dialogen med behandlerne og det at miljøet har sett nytten i å få en tilbakemelding på eget arbeid er avgjørende.
- Rapporten viser at det er gode behandlingsresultater for tykk- og endetarmskreft, og det er små forskjeller mellom sykehusene. Sykehusene har tidligere fått sine data, som har vært brukt til kvalitetsforbedring, og dette har bidratt til stadig bedre resultater, sier Marianne Grønlie Guren, leder av referansegruppen for colorectalcancerregisteret.
Det er allerede dokumentert at dette arbeidet har effekt. Omlegging av behandling og systematisk tilbakerapportering på behandling av endetarmskreft har ført til stadig bedre 5 års relativ overlevelse, og kraftig reduksjon i lokalt tilbakefall. Arbeidet har også ført til en frivillig spesialisering av behandlingen til de sykehus som har de beste behandlingsresultatene, og dette har ført til en halvering i antall sykehus med ansvar for behandling av endetarmskreft.
- Dette er en vinn-vinn effekt for alle, en suksess som gir gevinst for samfunnet, sykehusene, og pasientene, sier avdelingsleder Bjørn Møller i Kreftregisteret.
Ikke egnet for valg av sykehus
Tidligere har sykehusene kun fått tilgang til sine resultater, men nå er fagmiljøene klart for å se egne resultater i forhold til andre sykehus. En slik sammenligning er ikke nødvendigvis enkel. Møller understreker at det selvfølgelig vil kunne finnes forskjeller mellom sykehusene, men fortsetter:
- Vi verken kan eller vil peke ut enkeltsykehus som verstinger eller vinnere. Utredning og behandling av en kreftpasient er en krevende oppgave for legene, og må i stor grad tilpasses tilstanden til den enkelte. Det vil derfor være naturlig at det er forskjellige resultater, og dette betyr ikke nødvendigvis at behandlingen er bedre eller dårligere ved de ulike sykehusene.
Bjørn Møller understreker at dårligere resultater også skyldes at noen behandlingsinstitusjoner får henvist et større antall alvorlig syke pasienter. Disse spesialistsykehusene vil kunne score dårligere f. eks. i forhold til overlevelse, enn andre sykehus som behandler mindre syke pasienter.
