Kreftoverlevelse: Norge midt på treet

Norge ligger midt på treet når det gjelder overlevelse etter at man har fått en kreftdiagnose i lunger, bryst, eggstokk eller tykk- og endetarm. Dette viser en ny studie publisert i The Lancet der Kreftregisterets Tom Børge Johannesen er medforfatter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Norge ligger midt på treet når det gjelder overlevelse etter at man har fått en kreftdiagnose i lunger, bryst, eggstokk eller tykk- og endetarm. Dette viser en ny studie publisert i The Lancet der Kreftregisterets Tom Børge Johannesen er medforfatter.

En gjennomgang av statistikk for kreftoverlevelse i seks vestlige land i årene 1995 til 2007 viser at Australia, Canada og Sverige kommer best ut, Storbritannia og Danmark kommer dårligst ut, mens Norge havner midt på treet. Totalt ble over 2,4 millioner krefttilfeller inkludert i studien og av disse var 108 452 norske.

The Lancet

Det er The International Benchmarking Partnership som står bak studien, som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Tom Børge Johannsen, overlege og nestleder ved Registeravdelingen i Kreftregisteret, er medforfatter på denne artikkelen.

Høyere overlevelse

Studien viser at overlevelsen økte i perioden 1995 til 2007 for alle de fire typene kreft i alle deltakerlandene. De internasjonale forskjellene ble mindre i alle aldersgrupper for diagnosen brystkreft i den målte perioden: Forskjellene på 1 års overlevelse sank fra 9 prosent til 5 prosent, mens forskjellene for 5 års overlevelse sank fra 14 prosent til 8 prosent. Man så ikke noen tilsvarende reduksjon for de tre andre krefttypene. Når det gjaldt tarmkreft så man en reduksjon kun i pasientgruppen over 65 år.

Kreftstrategiene

Overlevelsesrater brukes blant annet til å vurdere hvorvidt landenes kreftstrategier fungerer. I studien heter det at de nye kreftplanene som Danmark og Norge lanserte i 1999-2000 totalt sett ikke ennå har vist noen markert effekt på overlevelse. - Det er vanskelig å trekke den konklusjonen generelt. Man må gå inn på enkelte kreftformer. For eksempel er det endetarmskreft hvor man har sett forbedringer – selv om disse ikke nødvendigvis er knyttet direkte opp mot kreftplanen, sier Bjørn Møller avdelingsleder ved Kreftregisteret til ABC Nyheter.

Viktig med Kvalitetesregistre

Bjørn Møller peker på at deler av planen anbefalte at man skulle overvåke og registrere mer informasjon om pasienten, om behandling, tilbakefall og så videre. - Det har vi et stort arbeid på i Kreftregisteret, vi samarbeider med de ulike medisinske miljøene og har fått god erfaring med endetarmskreftrapportering. Resultatet av denne rapporteringen er blant annet at det blir lettere å sammenligne ulike medisinske miljøer og å lære av dem som har best resultater, forklarer Møller. - På samme måte kan man hvis det er noen som har dårlige resultater, se på hva de gjør og vurdere om de skal fortsette med den type kirurgi eller overlate det til andre miljøer. Det er en del av kreftplanen som er vellykket, mener Møller.

Vil etablere flere

Foreløpig er slike kvalitetsregistre kun opprettet for tykk- og endetarmskreft og prostatakreft. - Vi jobber nå for å etablere kvalitetsregistre for andre kreftformer så også de som behandler bryst- og lungekreft kan rapportere og lære av de miljøene som gjør det best, sier Møller til ABC Nyheter

 

Les hele artikkelen i fulltekst på www.thelancet.com