Kan redde 300 liv hvert år med tarmkreftscreening

Fra februar får 140 000 personer mellom 50 og 74 år i Østfold, Buskerud og Akershus tilbud om å delta i et pilotprogram for screening mot tarmkreft. Dette kan på sikt redde 300 liv hvert år. - Det er bra at Norge kommer etter resten av Europa med politisk engasjement i tarmkreft-problematikken, sier leder av pilotprosjektet, Geir Hoff.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Fra februar får 140 000 personer mellom 50 og 74 år i Østfold, Buskerud og Akershus tilbud om å delta i et pilotprogram for screening mot tarmkreft. Dette kan på sikt redde 300 liv hvert år.
- Det er bra at Norge kommer etter resten av Europa med politisk engasjement i tarmkreft-problematikken, sier leder av pilotprosjektet, Geir Hoff.

– Hvert år rammes 3600 personer av tarmkreft og 1500 dør. Dette prosjektet er viktig og kan redde 300 liv årlig. Derfor oppfordrer jeg alle som får muligheten til å delta i prosjektet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen på et så tidlig stadium som mulig. To screeningsentre er opprettet ved Moss og Bærum sykehus. Gjennom et fireårig program skal man få bedre belyst hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres.

Høy forekomst i Norge

- Det er bra at Norge kommer etter resten av Europa med politisk engasjement i tarmkreftproblematikken, sier leder for pilotprosjektet, Geir Hoff. Han viser til at Norge har den 9. høyeste forekomsten av tarmkreft blant 185 land. Norge har fram til nå vært i selskap med Ukraina, Moldovia, Russland, Estland og Malta om ikke å ha nasjonale eller regionale screeningprogrammer for tarmkreft eller politisk vedtak om å innføre dette

Skal gi kunnskapsgrunnlag

Internasjonale studier har vist at denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse. Geir Hoff påpeker likevel at mange screeningprogrammer tidligere er innført uten tilstrekkelig forutgående vitenskapelig dokumentasjon for nytten.

- Dette pilotprosjektet er designet slik at vi i Norge kan framskaffe det kunnskapsgrunnlaget som trengs ved utprøving av nye screeningmetoder og nye måter å nå målgruppene på, sier han. Prosjektet vil gi en plattform for randomiserte studier og en smie for kontinuerlig optimalisering av dette nye helsetilbudet. Det å organisere et screeningprogram som en plattform for sammenlignende effektstudier er unikt i verden.

 Det gjenstår fortsatt mye tilretteleggingsarbeid, men vi håper å kunne starte med utsendelse av invitasjon til de første deltakerne i februar, og de første deltakerne som skal undersøkes får timer på Moss sykehus i mars. Oppstart i Bærum skjer i april, opplyser prosjektlederen.

Ventetidene vil ikke øke

Uansett screeningmetode, vil alle med en positiv screeningtest bli anbefalt koloskopi - en undersøkelse av hele tykktarmen med en myk, bøyelig 'tarmkikkert'.

- Det er i dag alt for lang ventetid på koloskopi for de som har plager og er engstelige. I en slik situasjon kan vi ikke belaste koloskopikapasiteten med undersøkelse av 'friske' personer uten plager. Vi lærer derfor opp egne koloskopører i forprosjektet, sier Hoff.

Fokus på ventelisteproblematikken

Ved Oslo universitetssykehus er det opprettet en ”skopiskole” for opplæring av leger som skal gjennomføre undersøkelsene, og et eget laboratorium for å ta i mot og analysere prøver.

- Prosjektet har allerede ført til økt bevissthet rundt ventelisteproblemene for pasienter med tarmplager og en erkjennelse av at dette må det ryddes opp i, avslutter Geir Hoff.