Kan ikke knytte krefttilfeller til Sola-raffineri

Det er rundt ti prosent mer kreft i Sola og i nabokommunene enn i den norske gjennomsnittsbefolkningen, men Kreftregisteret kan ikke knytte dette opp mot utslipp fra oljeraffineriet der.

Det er rundt ti prosent mer kreft i Sola og i nabokommunene enn i den norske gjennomsnittsbefolkningen, men Kreftregisteret kan ikke knytte dette opp mot utslipp fra oljeraffineriet der.

Oversiktsfoto av raffineriet (foto fra A/S Norske Shell)Kreftregisteret har på oppdrag fra A/S Norske Shell kartlagt om det forekommer mer kreft blant tidligere ansatte og naboer av det nedlagte Sola-raffineriet enn i den norske normalbefolkningen. Resultatene ble presentert for beboere, tidligere ansatte og presse i Sola onsdag 17. juni 2009.

Sola-raffineriet var i drift fra 1967 til 2000 og omdannet råolje til alle typer petroleumsdestillater. Deler av en slik prosess innebærer bearbeiding og produksjon av stoffer som er kjent kreftfremkallende. De kreftformene som er overrepresentert i studien har ingen dokumentert sammenheng med de utslipp som kan knyttes til raffineriet.

Lave forurensingsnivå

Spredningsmønster for utslippene ble vurdert av NILU - Norsk institutt for luftforskning, boligopplysninger ble levert fra Det sentrale folkeregister og opplysninger om eventuell kreftsykdom ble hentet fra Kreftregisteret. Tall for utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) og partikler (PM10) ble brukt som grunnlag til å beregne tilleggseksponering for henholdsvis benzen og PAH. Nivåene var lave i forhold det som kommer fra andre forurensningskilder (som biltrafikk og tobakksrøyking for benzen, og biltrafikk og vedfyring for PAH).

Det er ikke noen økt forekomst av akutt myelogen leukemi, eller av lungekreft og urinblærekreft blant dem som var mest utsatt for henholdsvis benzen og PAH fra raffineriutslipp, verken i gruppen av raffineriansatte eller blant beboerne.

Andre faktorer

Studien viste at forekomsten av kreft totalt i beboergruppene (nåværende og tidligere bosatt i Sola) ligger rundt ti prosent over landet for øvrig. Det samme finner vi i nabokommunene og i noe mindre grad for Rogaland generelt.

Overhyppigheten knyttes hovedsaklig til kreftformer som opptrer uavhengig av de aktuelle utslippene, eller kreftformer hvor sammenhengen med de aktuelle utslippene er udokumentert og andre faktorer antas å spille en større rolle for forekomsten (brystkreft og eggstokkreft hos kvinner, prostatakreft hos menn, føflekkreft, annen hudkreft, og kreft i mage/tarm).