Kan Livmorhalsprogrammet bli enda bedre?

Vi har et veldig bra screeningprogram mot livmorhalskreft i Norge, men det er ikke perfekt, sier Stefan Lönnberg som leder Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Han mener at Kreftregisteret må bistå laboratoriene mer i kvalitetssikringen av prøvene som tas i screeningprogrammet.

Vi har et veldig bra screeningprogram mot livmorhalskreft i Norge, men det er ikke perfekt, sier Stefan Lönnberg som leder Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.  Han er bekymret over at så mange kvinner med livmorhalskreft har hatt normale prøver i screeningprogrammet og at vi ikke vet nok om årsakene til dette. Lönnberg mener at Kreftregisteret må bistå laboratoriene mer i kvalitetssikringen av prøvene som tas i screeningprogrammet og  foreslår en sentral systematisk gjennomgang og kvalitetssikring av prøvemateriale fra laboratoriene.

I alt 67 av de 254 kvinnene (26%) i alderen 25-69 år som fikk livmorhalskreft i 2011 hadde hatt en normal celleprøve innen 3,5 år før diagnose.  Dette fremgår av nye tall fra Kreftregisteret. Disse kvinnene er jevnt fordelt over hele landet. Dette er kvinner som har  møtt til screening for å oppdage eventuelle celleforandringer, men har likevel utviklet livmorhalskreft få år etter at de fikk beskjed om at alt var normalt. 

- Vi må arbeide for å forebygge enda flere av disse tilfellene,  sier Lönnberg.

Screeningprogrammet er ikke perfekt

Screening mot livmorhalskreft har vært en stor suksess, forekomsten av denne sykdommen har falt betraktelig.  Men, programmet er ikke perfekt, sier Lønnberg. Av 100 kvinner med alvorlige forstadier, vil screening med en enkelt celleprøve avdekke 50-70.  Det vil derfor alltid være noen som ikke oppdages.  En sjeldnere form for livmorhalskreft, kjertelcellekreft (adenocarcinom), er det enda vanskeligere å oppdage, sier han.

Sentral kvalitetssikring ønskelig

Lönnberg mener at programmet kan bli enda bedre ved å få etablert en sentral kvalitetssikring av prøver. Masseundersøkelsen vet i dag ikke hvor stor andel av de «falske» negative prøvene som skyldes mangelfull prøvetaking, hvor stor andel skyldes analysesvikt, og hvor stor andel krefttilfeller vokser slik at celleprøver ikke klarer å fange opp sykdommen.

- Regelmessige celleprøver gir store muligheter for å oppdage celleforandringer i perioden før kreft oppstår, men vi mener en sentral kvalitetssikring av både celleprøver og vevsprøver er nødvendig for å kunne utvikle screeningtilbudet og gjøre prøvene enda sikrere, sier Lönnberg.

Kvalitetssikring kan bli enda bedre

Kreftregisteret rapporterer årlig en rekke prøveresultater (ulike celleprøvesvar og diagnoser) på laboratorienivå.  Utover dette er det opp til laboratoriene selv å håndtere kvalitetssikring. Lönnberg mener dette ikke er nok.

- Sammen med patologimiljøet vil Kreftregisteret gjerne tilby laboratoriene mer bistand og en mer formell kvalitetssikring, sier Lönnberg.

Han påpeker at det er i alles interesse at alle delene av programmet fungerer så optimalt som mulig og likt i hele landet. 

Lönnberg får støtte av Kreftregisterets direktør, Giske Ursin

- Kreftregisteret bidrar gjerne sammen med patologimiljøet for å gjøre kvalitetssikringen enda bedre, sier hun.

Kreftregisteret trenger et juridisk grunnlag for kvalitetssikring av prøver

Kreftregisteret vil nå søke om nødvendige tillatelser til å utføre kvalitetssikring av celle- og vevsprøver. Ursin påpeker at dette blir i så fall en midlertidig løsning.

- Vi ser at det er et permanent behov for slik kvalitetsskring. For at vi skal kunne bidra til å heve kvaliteten av livmorhalsprogrammet ytterligere, bør derfor kreftregisterforskriften endres, avslutter Ursin.

tor.johnsen@kreftregisteret.no