Innlegg i Dagens Medisin: Ingen ukultur ved Kreftregisteret

Denne saken er mer enn to år gammel

- Det var på ingen måte slik at Kreftregisteret «fikk» Merck-prosjektet fordi forskningslederen var betalt av Merck for å få det til, skriver Frøydis Langmark.

På årsmøtet mellom de fem nordiske kreftregistrene i september 2002 ble et foreslått samarbeidsprosjekt, «Forebyggende vaksine mot livmorhalskreft», grundig diskutert. I særlig grad ble forholdet mellom uavhengig vitenskapelig analyse og kommersiell påvirkning problematisert.

Etter at de amerikanske prosjektlederne hadde satt seg inn i de enkelte kreftregistrenes forskriftsmessige vilkår og totale registerressurser, ble Kreftregisteret i Norge raskt foreslått som sekretariat og nordisk prosjektleder. Dette påla Kreftregisteret en ytterligere plikt til å følge opp det som hadde vært årsmøtets holdning: «Sammenblanding av vitenskap og økonomisk fordel for enkeltforskere måtte ikke forekomme».

Oppdragsforskning

Selve prosjektet som sådan er av typen oppdragsforskning der Merck betaler alle nødvendige utgifter. Dette innebærer direkte kostnader, det vil si lønn inklusive arbeidsgiveravgift, feriepenger etc. til teknisk personale og drift av selve prosjektet samt generelle, indirekte kostnader, såkalt overhead, som omfatter office - set up og alle kostnader forbundet med å stille kontor, elektroniske hjelpemidler etc. til rådighet over flere år.

I tillegg kommer utgifter til all møtevirksomhet, fortrinnsvis invitert til av den amerikanske prosjektledelsen. Det innebærer at oppdragsgiver betaler reise- og opphold for møtedeltakerne. Dette er en forutsetning ved alle store internasjonale prosjekter der det, som i dette tilfellet, er sterkt ønsket at Kreftregisteret i Norge deltar.

I dette spesielle tilfellet ble det i tillegg betalt et påslag til Kreftregisterets forskningsfond for bruk til fri kreftforskning utover de direkte og indirekte kostnadene beskrevet ovenfor.

En prøvesten

Som leder av Kreftregisteret har jeg til de fire interne forskningsavdelingenes ledere i atskillige ledermøter gjort det klart at noen form for personlig honorering ikke måtte finne sted, heller ikke for eksempel i form av kjøp av aksjer i Merck - dersom det skulle åpne seg som mulighet. Grunnen til at dette ble særlig presisert i forbindelse med Merck-samarbeidet, bunner i at dette var vår, Kreftregisterets, første prøvesten på en prospektiv clinical trial. Slike trials er vanlige i klinikken, ved utprøving av legemidler, men altså ikke hos oss.

Selv fikk jeg tilbud om å signere en kontrakt som innebar utbetaling til meg personlig, oppad begrenset til 25.000 dollar, som vederlag for å sitte i en komité som skulle vurdere eventuelle komplikasjoner ved vaksinen.

Jeg sa ja til komitéarbeidet og nei til honoraret. Dette ble meddelt ledergruppen.

I januar 2004 ble det videre, på min foranledning, sendt ut skriftlig oppfordring til Kreftregisterets ledergruppe om å oppgi bierverv, herunder konsultasjons/rådgivingshonorar. Opplysninger om personlig avtale med Merck innen ledergruppen kom ikke frem i de skriftlige tilbakemeldingene.

Ukjent for ledelsen

Kreftregisteret er organisert i Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF i Helse Sør RHF. Da foretakets revisjonsselskap PriceWaterhouseCoopers (PWC) i mars/april 2006 gikk gjennom Kreftregisterets egne regnskap og Kreftregisterets forskningsfonds regnskap, festet de seg ved den store Merck-kontrakten. På eget initiativ tok de kontakt med Merck-konsernet i USA, og fikk informasjon om at to ansatte ved Kreftregisteret hadde inngått avtaler basert på personlige kontrakter.

Dette var ukjent for meg og den øvrige administrative ledelse i Kreftregisteret.
PWC konkluderte med at de to har mottatt er henholdsvis 144.000 kroner totalt over fire år, dvs. i snitt ~36.000 kroner i året for prosjektlederen og 83.000 kroner fordelt på samme antall år for en prosjekttekniker.

Det er disse avtaler saken dreier seg om - og ikke dekning av reise- og oppholdsutgifter.

Ville ha svart nei

Kontrakten mellom Merck og Kreftregisteret ble undertegnet 4. november 2004 og omfattet både faglige protokoller og finansiering.

De to ansattes deltakelse i forberedende møter anså - og anser jeg - for å være helt nødvendig for at studiedesignet skulle bli så godt som mulig - ved hjelp av deres ekspertise innen norsk og nordisk kreftregisterbasert forskning. Det var altså på ingen måte slik at Kreftregisteret «fikk» Merck-prosjektet fordi forskningslederen var betalt av Merck for å få det til.

Det hadde allerede lenge før den formelle kontraktinngåelsen vært besluttet at Kreftregisteret, Norge skulle ha det nordiske ansvaret, og forskningslederens innsats besto i å gjøre protokollene best mulig, blant annet ved å informere om norske og nordiske premisser.

Men det er og blir uriktig at man representerer en institusjon i en forhandlingssituasjon med en annen part og samtidig får honorar av denne part. I henhold til beskrivelsen ovenfor skulle det uten videre være klart at dersom avtaleforslagene hadde vært forelagt meg, hadde svaret vært at slike avtaler ikke skulle inngås.

Vitenskapelig suksess

Arbeidsinnsatsen i forbindelse med vaksineprosjektet fra de to ovennevnte, og fra Kreftregisterets øvrige prosjektmedarbeidere, har vært betydelig. Studieresultatene er så langt en stor vitenskapelig suksess av forventet stor helsemessig betydning i globalt perspektiv. Vi har all grunn til å være stolt av både innsats og resultater.

Food and Drug Administration i USA honorerer den norske innsatsen ved å forlange, som forutsetning for markedsføringen av vaksinen, at effektene av den skal følges nøye opp i alle fall ut år 2018 - ved hjelp av de nordiske lands fortsatte deltakelse, med særlig vekt på den norske deltakelsen.

Forskningslederen har gjort en feilvurdering ved å motta honorar uten å forstå at personlig honorar, oppfattet av ham selv som møtehonorar av triviell art, nettopp var noe som ikke skulle forekomme. I tillegg kommer at det skulle ha vært opplyst at slike tilbud hadde kommet fra Merck, USA.

Da disse avtalene ble kjent i mars 2006, ble saken diskutert mellom direktør Bjørn Erikstein i Helse Sør RHF, direktør Åge Danielsen i RR HF, PriceWaterhouseCoopers revisorer og undertegnede. Det var enighet om at rett form for sanksjon var en beskrivelse av saken til personalmappen, der det fremgår at avtalen stred mot foretakenes og Kreftregisterets instrukser. Dermed var saken avsluttet våren 2006.

Verken Riksrevisjonen eller VG har stått for den såkalte «Kreftregister-avsløringen». Og saken er frem for alt ikke et tegn på noen systemisk ukultur ved Kreftregisteret.