Ingen økt risiko for misdannelser hos barn født etter kreftbehandling

En studie fra Kreftregisteret viser at kvinner som får barn etter at de har hatt kreft, har økt risiko for å føde for tidlig, mens det ikke er økt risiko for å få barn med misdannelser. Menn som hadde hatt kreft før de ble fedre, hadde ingen økt risiko for at barna deres skulle rammes av noen av disse utfallene. Dette er konklusjonen i en studie av 3915 kvinner og menn som har fått barn etter at de har hatt kreft som ble publisert i International Journal of Cancer 1.desember 2013. Det er betryggende at risikoen for misdannelser er på samme nivå som i normalbefolkningen, sier forsker Hanne Stensheim som har utført studien.

Hanne Stensheim har undersøkt barna til alle i Norge som hadde kreft i alderen 16-45 år, og som har fått barn etterpå. Funnene er basert på data fra Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister, og inneholder til sammen 3 915 kvinner og menn og deres barn.  Disse ble sammenlignet med 144 653 menn og kvinner som ikke har hatt kreft, men som har fått barn i samme periode, 1967-2006, og ved samme alder som pasientene.

Stensheim tror ikke at for tidlig fødsel bare skyldes at mor er behandlet for kreft.

- Vi ser at flere som har hatt kreft, har født ved keisersnitt enn i kontrollgruppen. For en del vil det trolig være planlagte keisersnitt som har skjedd litt før termin, sier hun.

Høyere risiko ved annen barnefødsel enn ved første

Stensheim fant at kvinner som får sitt første barn etter kreft, har lavest risiko sammenlignet med kontrollene. De som derimot får sitt andre barn etter kreft, har også en fordoblet risiko for at barnet har lavere fødselsvekt enn forventet i tillegg til økt risiko for tidlig fødsel.  Studien fant også en grensesignifikant økt risiko for dødfødsel i de svangerskapene som var nummer to etter kreft.

- Et par tidligere studier har vist noe økt forekomst av misdannelser hos barn med fedre som tidligere har hatt kreft, men dette ble ikke bekreftet i vårt materiale, sier forsker Hanne Stensheim i Kreftregisteret.

Stensheim fant ingen forskjell i gjennomsnittlig fødselsvekt hos barna av kreftpasienter sammenlignet med kontrollgruppen. Blant de kvinnene som fikk sitt andre barn etter kreft, var det riktig nok økt risiko for at barnet var såkalt lett for tiden, men dette ga ikke så store utslag at gjennomsnittsvekten avvek fra de som var i kontrollgruppen.

- Hvis vi tok bort alle med malignt melanom fra kreftgruppen, fant vi at fødselsvekten var ca 100 gram lavere for barn av mødre som hadde hatt kreft, enn for kontrollene, sier Stensheim.

Hun regner med at de som har fått barn etter å ha hatt malignt melanom, har hatt lavgradig sykdom som kun har blitt behandlet med lokal kirurgi. Behandlingen skulle ikke derfor ha noen betydning for muligheten for å bli gravid eller for mors eller barnets helse under graviditeten. Stensheim fant også at prøverørsbehandling for å oppnå en graviditet var vanligere blant menn som har hatt kreft, enn for deres kontroller, men for kvinner var det ingen økt forekomst selv for de som har hatt kreft.

-  Det er betryggende at risikoen for misdannelser er på samme nivå som i kontrollgruppa, sier Stensheim. At det generelt er noe økt risiko for kvinner som får sitt andre barn etter kreft, kan bety at kreftbehandlingen har gitt en tilleggseffekt til mors alder, men det kreves flere studier for å undersøke dette nærmere, avslutter hun.