Ikke mer kreft hos ansatte ved biomedisinske laboratorier

Kreftregisteret har, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, utført en kartlegging av kreftforekomst hos 1500 nåværende eller tidligere ansatte ved biomedisinske forskningslaboratorier i Oslo, Bergen og Tromsø. Arbeidet ble utført i etterkant av rapporten over kreftforekomst ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim, hvor man fant en overhyppighet av lymfe- og blodkreft i visse undergrupper. En slik overhyppighet kan ikke påvises i dette materialet, sier forsker og prosjektleder Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

- Ny kartlegging av 1500 laboratorieansatte utført av Kreftregisteret gav ingen dramatiske resultater

Kreftregisteret har, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, utført en kartlegging av kreftforekomst hos 1500 nåværende eller tidligere ansatte ved biomedisinske forskningslaboratorier i Oslo, Bergen og Tromsø. Arbeidet ble utført i etterkant av rapporten om kreftforekomst ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim, hvor det var påvist en overhyppighet av lymfekreft og blodkreft. En slik overhyppighet finner vi ikke i dette materialet, sier forsker og prosjektleder Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret.

Bakgrunn for undersøkelsen

Rapporten er lagd på bakgrunn av et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2007 etter anbefaling fra Dybingkomiteen, som vurderte kreftrisikoen blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim. Kreftregisterets rapport bygger på den norske delen av en internasjonal kreftundersøkelse som ble igangsatt tidlig på 1990-tallet.

Rapporten omfatter kartlegging av kreftforekomst blant 1463 ansatte ved biomedisinske forskningslaboratorier knyttet til helseinstitusjoner og universiteter i Oslo-området, Bergen og Tromsø. Det fokuseres på hematologisk kreft (lymfekreft og blodkreft), kreft i bukspyttkjertelen, og kreft i hjerne/sentralnervesystemet. Tallene er sammenlignet med kreftforekomsten i deler av landets befolkning med lik alder, samme kjønn, og som har levd i samme periode.

Funn viser ingen økt risiko

Undersøkelsen viser, totalt sett, ingen økt risiko for hematologisk kreft, for kreft i hjerne/sentralnervesystem, eller for kreft i bukspyttkjertelen som kan tilskrives arbeid i biomedisinske forskningslaboratorier. Det var også en lavere dødelighet (alle dødsårsaker sett under ett) blant de labratorieansatte i forhold til gjennomsnittsbefolkningen.

En svakhet ved vår undersøkelse er at den bygger på et relativt lite materiale i forhold til nokså sjeldne kreftformer, sier prosjektleder Tom K. Grimsrud. - Men tallene står i sterk kontrast til den overhyppigheten som ble funnet blant ansatte og stipendiater i Rosenborgundersøkelsen.

Foreslår større kartlegging

Kreftregisteret anbefaler følgende i sin rapport:

  • Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøyskolen på Ås) bør fremskaffe oversikter over ansatte og stipendiater ved kjemiske, biologiske og medisinske forskningslaboratorier som ledd i en epidemiologisk studie basert på enkle data over identitet og laboratorieerfaring. Samtidig bør også andre aktuelle laboratorier inviteres.
  • Inntil man har sett de observerte og forventede antall krefttilfeller, bør muligheten for en kasus-kontrollundersøkelse holdes åpen, og vurderes dersom antall krefttilfeller som er i søkelyset, blir stort nok til at man med rimelig sikkerhet kan trekke en konklusjon.