Ikke lenger økt kreftrisiko blant tidligere studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene

Kreftrisikoen for tidligere studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene på NTNU har stabilisert seg på et normalt nivå, etter at man tidligere har sett en overhyppighet av visse krefttyper blant disse personene. Det viser en ny rapport som Kreftregisteret har bidratt til.

Kreftrisikoen for tidligere studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene på NTNU har stabilisert seg på et normalt nivå, etter at man tidligere har sett en overhyppighet av visse krefttyper blant disse personene. Det viser en ny rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), der også Kreftregisteret har bidratt med data og kompetanse.

I tidligere analyser er det påvist en overhyppighet av en del krefttyper, først og fremst leukemier og lymfekreft, blant personer som har hatt sitt virke ved Rosenborglaboratoriene på NTNU.

– Men nå er vårt hovedfunn at det etter 2006 ikke lenger er noen overhyppighet av kreft i denne gruppen, sier Karl-Christian Nordby ved STAMI til VG.

8500 personer undersøkt

Den nye rapporten for Rosenborglaboratoriene inkluderer 8500 tidligere ansatte og studenter som har vært tilknyttet i kortere eller lengre perioder helt fra 1960.

Det viser seg at hyppigheten av de aktuelle krefttypene er forhøyet frem til 2005, men ikke i perioden mellom 2006 og 2012.

Dette gjelder både totalmaterialet og de undergrupper som hadde forhøyet forekomst før 2006. Det vil si at det nå ikke lenger er flere krefttilfeller blant disse tidligere ansatte og studenter enn det vi kan vente i normalbefolkningen.

- Det er positivt å se at kreftrisikoen for disse personene er tilbake på et normalnivå. Dette passer også inn med ny forskning som viser at risikoen for benzen-relatert kreft avtar med årene for dem som ikke lenger er i kontakt med  disse stoffene, sier Kristina Kjærheim, overlege ved Kreftregisteret, som sammen med overlege og forsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret har bidratt til den nye rapporten.

Forhøyet risiko for leukemi

Tendensen til økt hyppighet før 2006 så ut til å være noe sterkere for ansatte enn for studenter, og overhyppigheten gjaldt særlig grupper som har brukt benzen og fikseringsmidler i arbeidet.

Risikoen omfattet i første rekke myeloide leukemier og lymfomer, og disse sykdommene har fra før en kjent eller mistenkt sammenheng med slike kjemiske eksponeringer.

Resultatene fra STAMI-rapporten, sammen med resultater fra de senere årenes forskning om hvordan kjemikalier kan påvirke risikoen for kreft, stemmer overens med teorien om at arbeidsmiljøet ved Rosenborglaboratoriene kan ha vært helseskadelig for dem som hadde sitt virke der.

Rapporten konkluderer med at det ikke er mulig å konstatere sammenhengen sikkert, men at teorien om at eksponering for benzen og formaldehyd har virket inn nå fremstår som en enda mer sannsynlig forklaring på den økte risikoen.