Ikke flere skilsmisser blant kreftpasienter

Flere tidligere undersøkelser har vist at personer med dårlig helse sjeldnere enn friske gifter seg eller får ekteskap til å fungere og vare. En ny studie ved Kreftregisteret viser derimot at kreftsykdom ikke øker sannsynligheten for skilsmisse.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 08.06.2007

Tekst: Børge Sildnes

OBS! Denne artikkelen er mer enn ti år gammel. Informasjon i teksten kan være utdatert.

Astri Syse, Kreftregisteret - De fleste krefttypene resulterte faktisk i små, umiddelbare fall i skilsmisseratene de første årene etter diagnose, sier førsteforfatter Astri Syse ved Kreftregisteret. Studien er publisert i Demographic Research juni 2007.

Utgangspunktet for undersøkelsen var at utviklingen av en kreftdiagnose ofte er vanskelig å forutse, og sykdommen kan også oppstå uavhengig av sosioøkonomiske forhold og pasientenes livsstil. Slik kan kreft skille seg fra andre alvorlige sykdommer når det gjelder innvirkning på parforhold.

Færre skilsmisser hos mannlige pasienter

Studien brukte data fra 1,4 millioner gifte norske par fra 1974 til 2001 for å undersøke sannsynligheten for skilsmisse etter kreftsykdom. Skilsmisseandelen blant de om lag 215 000 personene diagnostisert med kreft ble sammenlignet med andelen skilsmisser blant personer hvor alle andre observerte variabler var tilsvarende.

Samlet ble det ikke vist at de ulike kreftsykdommene ledet til at flere ekteskap ble oppløst. Hos menn med kreft var det åtte prosent færre skilsmisser totalt.

Testikkel- og livmorhalskreft størst innvirkning

Skilsmisseratene er lavere de første årene etter diagnosen for kreftpasienter med dårlige prognoser.

- Det er nærliggende å anta at dette skyldes at mange ser det som urettferdig og lite tilfredsstillende å gå ut av et forhold når ektefellen er i en slik kritisk situasjon. Det kan også hende at partnerne opplever at forholdet styrkes som følge av slike omstendigheter, sier Syse.

Unntakene var for personer med livmorhals- eller testikkelkreft, der det ble observert betydelige flere skilsmisser, til tross for at disse er blant de minst aggressive krefttypene. Det skyldes kanskje først og fremst at sykdommene kan lede til endringer i seksualitet og intimitet i forholdet, avhengig av hva slags behandling som gis og detaljer i den enkelte pasients sykdomsbilde. Fruktbarheten hos pasientene kan bli nedsatt. Denne pasientgruppen har også den laveste alderen ved diagnose, og dette kan også spille inn.