HPV-virus fører til mer kreft i tungebasis og mandler i Norge

Det har vært en betydelig økning av tilfeller av kreft i mandler og tungebasis i Norge de siste tjue årene. Årsaken er høyst sannsynlig HPV virus. De som får denne sjeldne sykdommen blir stadig yngre men stadig flere overlever denne kreftformen. Dette er konklusjonen i en ny studie utført av forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Denne saken er mer enn 2 år gammel

 

Det har vært en betydelig økning av tilfeller av kreft i mandler og tungebasis i Norge de siste tjue årene. Årsaken er høyst sannsynlig HPV virus.  De som får denne sjeldne sykdommen blir stadig yngre men stadig flere overlever denne kreftformen. Dette er konklusjonen i en ny studie utført av forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret.

- HPV virus årsak til flere typer kreft


Humant papillomavirus (HPV) er hovedårsak til livmorhalskreft, en kreftform som etter bryst-  lunge, og tykk og endetarmskreft er den flest kvinner dør av på verdensbasis. Nyere forskning har imidlertid også vist at HPV virus finnes i andre organer enn livmorhalsen, og at økning i HPV forekomst i befolkningen forklarer en økning av krefttilfeller i disse organene.

Ett fokus for forskere har vært kreft i hode og halsregionen. Dette er kreftformer med svært dårlig overlevelse og som stort sett har rammet menn over 60 år.  Tobakks- og alkoholforbruk har tradisjonelt vært ansett å være årsak til de fleste krefttilfellene i denne gruppen.

- HPV virus bak økning av kreft i mandler og tungebasis

I de seneste tiårene har det imidlertid vært en betydelig økning i antall tilfeller av kreft i mandler og tungebasis. Flere forskningsprosjekter har påvist HPV-smitte som årsak til kreft i disse organene og at de som rammes er yngre enn tidligere.

Forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret har, i samarbeid med forskere fra International Agency on Research on Cancer (IARC) og Oslo Universitetssykehus, påvist at denne trenden også er kommet til Norge. Hun har undersøkt forekomst og overlevelse hos 8270 kvinner og menn som er blitt diagnostisert med HPV relatert kreft i mandler og tungebasis og ikke HPV-relatert kreft i andre lokalisasjoner i hode og hals fra 1981 til 2007.

- Data fra Kreftregisteret viser en betydelig økning av kreft i mandler og tungebasis i Norge, mens antallet krefttilfeller på andre lokalisasjoner i hode og hals og som ikke skyldes HPV smitte er stabilt, sier Nygård. Vi ser også at gjennomsnittsalder ved diagnose er den samme som tidligere for ikke-HPV relatert krefttilfeller, mens de som får kreft i mandler og tungebasis blir stadig yngre, tilføyer hun.

Det har vært diskutert om økningen i HPV relatert kreft i hode og hals skyldes endrede seksualvaner.

- Dette kan være en forklaring, sier Mari Nygård. Vi vet at HPV overføres seksuelt og undersøkelser av seksualvaner viser betydelige endringer av atferd gjennom siste århundre i Norge. I denne studien, har vi imidlertid ikke data som understøtter denne påstanden, understreker hun.

- Positiv utvikling i tre års overlevelse av kreft i hode og hals


Men det finnes lyspunkter for de som rammes av kreft i mandler og tungebasis. Kreftregisterets data viser at de som fikk kreft i mandler og tungebasis fra 1981 til 1995 hadde dårligere tre års overlevelse enn de som hadde kreft i andre organer i hode og hals. Det siste tiåret er imidlertid bildet snudd på hodet. Mens tre års overlevelse er bedret for all kreft i hode og halsregionen er den blitt signifikant bedre for kreft i mandler og tungebasis.

- En utfordring for det kliniske miljøet


Økningen i HPV relatert kreft i mandler og tungebasis innebærer en betydelig utfordring for det kliniske miljøet.

Forbedret overlevelse, økt forekomst og yngre pasienter antyder at kreft i mandler og tungebasis, i tillegg til akademisk interesse krever også, ifølge Nygård, en oppdatert klinisk tilnærming.  De som får denne kreftformen har tradisjonelt stått foran en behandling som i stor grad påfører de pasientene som overlever alvorlige skader etter behandlingen.

- Det faktum at pasientene i denne gruppen er blitt yngre og at prognosene for denne gruppe er bedre bør tas inn i betraktning i diagnostisering, utredning og behandling av kreft i mandler og tungebasis, sier Mari Nygård. Det må vurderes om det er mulig å gjennomføre tilpassede og mer skånsomme behandlingsløp som redder liv men som også bedrer livskvaliteten for denne pasientgruppen, tilføyer hun. 

tor.johnsen@kreftregisteret.no