Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel
Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten anbefalte mandag at det startes en prøveordning i fire fylker med HPV-test istedenfor cytologisk undersøkelse i screening mot livmorhalskreft. Seksjonsleder Stefan Lönnberg i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft støtter Rådets anbefaling. HPV – test i screening vil gi lavere kostnader for samfunnet og like god, ja kanskje bedre forebygging av livmorhalskreft for kvinnene sier han.
Helsedirektoratet fremmet mandag et forslag for Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten om at det startes en prøveordning i screening mot livmorhalskreft i fire fylker der HPV-test erstatter cytologisk undersøkelse hos halvparten av kvinnene. Dette gjelder for kvinner mellom 34 og 69 år som deltar i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Kvinner mellom 25 og 33 år skal ta cytologisk prøve som før.
HPV smitte er svært utbredt i befolkningen og man regner med at 75 % av norske menn og kvinner har hatt en infeksjon i løpet av livet, men nesten alle infeksjoner går over av seg selv.
- Kun hos noen få vedvarer infeksjonen og kan utvikle til kreftsykdom. Derimot oppstår ingen livmorhalskreft uten HPV infeksjon. Dette er grunnen til at HPV-testing er et godt verktøy i screening mot livmorhalskreft, forklarer seksjonsleder Stefan Lönnberg i Kreftregisteret som leder Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.
Det er det store flertallet ikke-smittede som kan utelukkes ved en HPV test. Lönnberg understreker at HPV-smitte er mest utbredt hos de aller yngste kvinner og den nye prøveordningen derfor ikke omfatter kvinner mellom 25 og 33 år. Det anbefales derfor at disse fortsatt går og tar celleprøve av livmorhalsen hvert 3 år som tidligere.
Alle må fortsatt ta underlivssjekk
For kvinner mellom 34 og 69 år kan livmorhalsscreening gjennomføres enten med celleprøve hvert 3 år eller med en HPV test hvert 5 år. I utprøvings- perioden foreslås det at halvparten av kvinnene i de fire fylkene blir testet med HPV test.
Stefan Lönnberg understreker at forslaget ikke gir noen umiddelbar endring for kvinner som møter til underlivssjekk.
Screeningprøven vil fortsatt tas fra livmorhalsen ved en gynekologisk undersøkelse på samme måte som i dag og forskjellen ligger kun i analysemetoden av denne prøven i laboratoriet, sier han.
Lönnberg peker på at at fordelen er at mikroskopisk analyse av celleprøven ikke lenger er nødvendig for det store flertallet, og at en forventer at mange kvinner vil få en raskere avklaring. Han tror også at de som tester negativt vil oppleve det positivt at de trygt kan vente 5 år med å ta neste test.
Det lille mindretallet kvinner som tester positivt for HPV og dessuten har celleforandringer i den mikroskopiske analysen, vil bli henvist til videre utredning for å undersøke om de har forstadier til kreft. Hvis celleforandringer ikke er til stede, følges HPV positive kvinner i stedet opp med ny test etter et år, da en stor del vil ha kvittet seg med infeksjonen.
Lönnberg understreker at det fremdeles er noen formelle godkjenninger som må innhentes før metoden kan implementeres i screeningprogrammet.
- Vi arbeider aktivt for å få metoden implementert. Slik kan vi gi bedre oppfølging til de som er mest utsatt for å utvikle livmorhalskreft og redusere antall tilfeller av denne sykdommen ytterligere, sier Lönnberg.
