Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel
Lederen av Masseundersøkelsen for livmorhalskreft, Stefan Lønnberg er ikke i tvil: Den nylig publiserte studien er viktig ettersom den belyser testenes evne til å separere høy risiko fra lav risiko i rutinemessig bruk i et nasjonalt screeningprogram. Resultatene støtter tidligere observasjoner samt Kreftregisterets rapport fra 2011 som påviste at HPV-tester har signifikante forskjeller.
Lönnberg understreker at den nye studien viser viktigheten av det foreligger klare krav til testene og at det foregår kontinuerlig kvalitetssikring og overvåking av langtidsrisiko etter negative prøveresultat i screeningprogrammet. Det er essensielt at alle tester som brukes i programmet oppfyller definerte krav, og disse ble altså innskjerpet i 2012.
Videre presiserer han at det er viktig at selve bruken av testene i laboratorier er rigorøst kvalitetssikret:
-Det finnes indikasjoner på at risikoen for falske negative testresultat i begynnelsen av den observerte perioden, etter innføring av HPV-testing i 2005, kan ha vært noe høyere enn senere i perioden. Det er derfor viktig at man ved innføring av ny teknologi har god kvalitetssikring av analyseprosedyrer og testresultater.
Den norske Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft startet humant papilloma virus (HPV) testing i oppfølging av kvinner med lav-gradige forstadier i livmorhalsen i 2005.
Over 100 kommersielle tester kan benyttes for HPV infeksjon
I Norge ble det fram til 1. Januar 2012 brukt fem ulike HPV-tester. De mest brukte var Hybrid Capture 2 High Risk HPV DNA test, QIAGEN, Gaithersburg, Maryland, MD, USA (HC2), AMPLICOR HPV-test, Roche Diagnostics®, Basel, Switzerland (Amplicor) og den norske testen PreTect HPV-Proofer, NorChip®, Klokkarstua, Norway (Proofer). De to første tester for DNA av 13 høyrisiko HPV-varianter, mens sistnevnte tester mRNA for 5 HPV-varianter.
Krav til HPV tester som benyttes av Masseundersøkelsen i Norge
