Genmateriale brukbart etter 40 år i fryseren

– Dette er et spennende og viktig funn som viser at vi kan kombinere gamle prøver og ny teknologi for å gjøre forskning. Dette er relevant for alle som har forsknings-biobanker med serum, sier Trine Rounge, forsker ved Kreftregisteret. Hun og kollegaene har funnet ut at DNA og mikroRNA i nedfrosset serum holder seg stabilt og kan brukes til forskning 40 år etter at prøven ble tatt.

– Dette er et spennende og viktig funn som viser at vi kan kombinere gamle prøver og ny teknologi for å gjøre forskning. Dette er relevant for alle som har forsknings-biobanker med serum, sier Trine Rounge, forsker ved Kreftregisteret. Hun og kollegaene har funnet ut at DNA og mikroRNA i nedfrosset serum holder seg stabilt og kan brukes til forskning 40 år etter at prøven ble tatt.

– Ingen har tidligere visst at DNA og mikroRNA som har vært nedfryst i mange år ved minst 25 minusgrader kan brukes i forskning, så denne oppdagelsen kan bli viktig for både Janus Serumbank og andre biobanker. Vi ser ingen tegn på at genmaterialet i prøvene vi har testet har blitt vesentlig forringet, sier Rounge.

Tidligere har ti år vært ansett som en tidsperiode der man kan regne med at mikroRNA holder seg stabilt, men nå viser det seg altså at denne tidshorisonten kan utvides betraktelig.

Studien er et samarbeid mellom Kreftregisteret og Norsk Sekvenseringsenter ved Oslo Universitetssykehus. Forsker Trine Rounge ved Kreftregisteret er førsteforfatter, og studien publiseres nå i det vitenskapelige tidsskriftet Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention.

Formålet med studien har vært å skaffe seg mer kunnskap om kvaliteten på materialet i Janus serumbank. 

317.000 bidragsytere

Janus Serumbank inneholder prøver fra mer enn 317.000 personer, og materialet er samlet inn i perioden 1972-2004.

Les mer om Janusbanken her.

Formålet med banken er kreftforskning, og årlig kobling mellom Janus serumbank og Kreftregisteret gir oversikt over hvem av Janus-donorene som har utviklet kreft etter at prøven ble gitt.  Derfor er dette prøvematerialet spesielt godt egnet til finne tidlige markører for kreft.

Rounge og medforfattere har med ny teknologi undersøkt prøver som har ligget på fryselager helt siden 1970-tallet. Innsamlingen av Janus-prøver har gått over svært lang tid og med noe ulik prøvebehandling.

Dette har i noen grad påvirket mengde av genmateriale i prøvene, men nye metoder er robuste nok til at disse prøvene likevel er godt egnet til genetisk analyse. 

– Dette åpner for en rekke nye muligheter og gir oss nye viktige verktøy i kreftforskningen, sier Rounge.

Rivende teknologisk utvikling

Da banken ble etablert hadde man ikke genmateriale i tankene. Kunnskapen og den teknologiske utviklingen hadde på den tiden ikke kommet så langt at det var aktuelt å tenke seg at DNA og andre genetiske komponenter i lagrede serumprøver kunne brukes i forskning.

– På dette feltet har det vært en kjempeutvikling de siste ti årene. Og det er først nå vi har teknologi som for eksempel «neste generasjon sekvensering» til virkelig å kunne utnytte dette materialet, sier Rounge.

Som følge av denne teknologiske utviklingen, er det nyttig for Janusbanken å gjøre teknisk og metodemessig utviklingsarbeid for å utforske kvaliteten på materialet i banken.

Testene i denne studien er gjort på anonymisert materiale.

Prøvene i Janusbanken kan utelukkende brukes til kreftforskning. Materialet i banken er ettertraktet over hele verden, og hvert enkelt prosjekt må igjennom en grundig vurdering, der REK (De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) godkjenner prosjektene.

Les mer om studien her:
microRNA Biomarker Discovery and High-Throughput DNA Sequencing Are Possible Using Long-term Archived Serum Samples.