Friskmelding gir mindre sunn livsstil

Screeningdeltakelse kan redusere motivasjonen for å tilstrebe en sunn livsstil. I sin doktorgradsavhandling viser Kreftregisteret-stipendiat Inger Kristin Larsen at personer som hadde deltatt i screeningundersøkelse for tarmkreft hadde lavere fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønt enn dem som ikke hadde deltatt i en slik undersøkelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Screeningdeltakelse kan redusere motivasjonen for å tilstrebe en sunn livsstil. I sin doktorgradsavhandling viser Kreftregisteret-stipendiat Inger Kristin Larsen at personer som hadde deltatt i screeningundersøkelse for tarmkreft hadde lavere fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønt enn dem som ikke hadde deltatt i en slik undersøkelse.

Tekst: Børge Sildnes

Inger Kristin Larsen, Kreftregisteret- Å få en bekreftelse på at man er frisk og har lav risiko for å få en bestemt, alvorlig sykdom, kan redusere motivasjonen for å opprettholde eller tilstrebe en sunn livvstil, sier Larsen.

Biologen forsvarer sin doktorgradsavhandling fredag 12. januar 2007. I sin avhandling beskriver hun livsstilsendringer hos personer som er invitert til, eller har deltatt i, en screeningundersøkelse for tarmkreft. Disse sammenlignes med endringer i en kontrollgruppe av personer som ikke har deltatt i screening, over en periode på tre år.

Hyppigste krefttype

Tarmkreft er en samlebetegnelse for svulster i tykk- og endetarm. Årlig får omlag 3500 nordmenn en slik diagnose, og det er den hyppigste krefttypen totalt for kvinner og menn.

7060 undersøkte og ikke-undersøkte personer inngikk i Larsens studie.

Små endringer

- Sammenlignet med kontrollgruppen, så vi at det var færre som sluttet å røyke i screeninggruppen. De økte heller ikke graden av fysisk aktivitet, slik kontrollgruppen gjorde. Inntaket av frukt og grønt avtok, og det var en større vektøkning i screeninggruppen, sier Kreftregisteret-stipendiaten.

Hun understreker at det likevel er snakk om små endringer, og det er usikkert hvilken betydning disse vil ha på fremtidig risiko for livsstilssykdommer. Funnene kan likevel ha betydning for utformingen av nasjonale screeningprogram.