Fortsatt økning i forekomst av lungekreft blant norske kvinner

Dødsårsaksregisterets statistikk for 2010 viser at lungekreft nå er den kreftform som tar livet av flest kvinner. På 1960-tallet fikk rundt 100 norske kvinner denne sykdommen hvert år mot 1100 i 2009. "Noe av oppgangen skyldes at folketallet har økt, og noe skyldes at nordmenn lever lengre enn før", sier forsker og overlege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Statistikk for 2010 fra Dødsårsaksregisteret viser at lungekreft nå er den kreftformen som tar livet av flest kvinner.  På 1960-tallet ble rundt 100 norske kvinner rammet av denne sykdommen årlig. I 2009 var det over 1 100 kvinner.
- Noe av oppgangen skyldes at folketallet har økt, og noe skyldes at nordmenn lever lengre enn før, sier forsker og overlege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret.

 - Selv om vi tar hensyn til endringer i folketall og endret aldersfordeling, er forekomsten nesten 7 ganger høyere i dag enn den var for 40-50 år siden. Helt siden 1960-tallet har vi visst hva som burde gjøres for å forebygge de fleste tilfeller av denne sykdommen.

- Hvis vi hadde klart å holde risikoen nede på samme nivå som norske kvinner hadde på 1960-tallet ved hjelp av røykeslutt, røykfrie miljøer og røykfri oppvekst ville vi gjennom den siste 40årsperioden unngått omtrent 15 000 tilfeller av lungekreft blant norske kvinner. Dette er en menneskeskapt katastrofe, og det er i fredstid lite som kan måle seg med det vi ser i kjølvannet av tobakksindustrien.

 - Det mest positive vi kan si om dagens situasjon er kanskje at økningen ikke lenger er til stede blant kvinner i Oslo-området. I store deler av landet forøvrig er det fortsatt en sterk økning, avslutter Grimsrud.

Selv om brystkreft er den desidert hyppigste kreftformen som rammer kvinner, er der lungekreft som tar flest liv.

Kvinner lungekreft - Oslo og Norge forøvrig 1955-2009*


*Rater er beregnet for femårsperioder. Punktene på kurven angir midtpunktet i hver femårsperiode. Ratene er aldersjustert (verdens standardbefolkning).

Fordelen med å beregne aldersjusterte rater er at tallene for hver periode eller for hvert område kan sammenlignes direkte fordi man har tatt hensyn til forskjeller i folketall og i alderssammensetning.