Kreftregisteret har analysert forekomst av enkelte krefttyper i Kragerø som forårsakes av eksponering av radon og diklormetan. Analysen omfatter forekomst av lungekreft, bukspyttkjertelkreft, leverkreft, gallegangskreft, kreft i hjerne/nervesystem, og brystkreft (hos kvinner). Forekomsten av disse sykdommene i Kragerø er lite påfallende i forhold til forekomsten i landet ellers.
Kreftregisteret har tilnærmet fullstendig oversikt over nye tilfeller av kreft i Norge siden 1953. Oversikten er i prinsippet personidentifiserbar og det finnes boligkommune på diagnosetidspunktet, og i tillegg til forskning brukes datamaterialet til anonyme statistikker.
Grunnlag for analysen
For Kragerø er det brukt anonyme statistiske data for de siste 50 årene som vi har oversikt over. Det har vært og er en litt større andel middelaldrende og eldre i Kragerø i forhold til Norge totalt (4–7 prosentpoeng høyere prosentandel i alderen 50+ i Kragerø). For å ta høyde for dette er det brukt aldersspesifikke kreftrater i 20 års aldersspenn i utregningen av forventete antall krefttilfeller. Dette gir en grov aldersjustering, men en punktsjekk ga avvik bare i første desimal der raten var angitt som antall tilfeller per 100 000 person år.
Tall på forventet antall krefttilfeller er regnet ut for 5 tiårsperioder, og tilsvarende observert antall krefttilfeller i Kragerø er talt opp, og slått sammen for hele perioden for å unngå ustabile tall. Dette fordi små tall ofte gir store avvik p.g.a tilfeldig variasjon i forekomst. I tillegg har vi for noen vanlige kreftformer hentet ut aldersstandardiserte rater og sammenlignet trendene i Kragerø med resten av landet.
Statistikker gir ikke nødvendigvis noe holdepunkt for årsakssammenhenger, men er et nyttig verktøy i forskning og utredning. Siden det var snakk om radon og diklormetan er det beregnet forventet antall krefttilfeller for følgende krefttyper:Lungekreft, bukspyttkjertelkreft, leverkreft, gallegangskreft, kreft i hjerne/nervesystem, og brystkreft (hos kvinner).
Radon og kreft
Radon er kjent kreftfremkallende, og avhengig av konsentrasjonen vil innånding gi økt risiko for lungekreft. Men for de fleste norske hjem og arbeidsplasser er denne risikoen svært lav (dvs at nivåene er akseptable). Det finnes imidlertid områder og enkelttilfeller der tiltak er nødvendig for å redusere konsentrasjonen. Effekten av radon adderer seg til effekten av røyking, og fravær av røyk er ekstra viktig der radonkonsentrasjonen er uønsket høy.
Doklormetan og kreft
Diklormetan er klassifisert som mulig kreftfremkallende (Gruppe 2B, International Agency for Research on Cancer, IARC, 1999), men spørsmålet om kreftfare er blitt aktualisert etter en ny rapport fra Japan som viste en stor overhyppighet av gallegangskreft blant trykkeriansatte som blant annet hadde brukt diklormetan i dårlig ventilerte lokaler (Kumagai et al, 2013). De andre kreftformene som det er sett spesielt på, har også vært nevnt eller diskutert i dyreforsøk eller i epidmiologiske studier blant arbeidstakere, men man har ingen overbevisende holdepunkter for en eventuell effekt på mennesker.
Ingen forhøyet risiko i Kragerø i forhold til landet ellers
Trendene (5 tiårsperioder med tall for brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft er lite påfallende. Utviklingen i Kragerø ligner altså svært på utviklingen i hele landet, med en rekke fra før kjente nasjonale utfordringer (som altså også er lokale).
