– Dersom Norge skal ha mulighet til å redusere dødeligheten av føflekkreft, må nordmenn bli flinkere til å oppdage kreften tidligere! Det sier en av verdens ledende hudkreftforskere, Adele Green, fra Australia.
Australia ligger på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft, eller melanom, men Norge kommer etter med kraftig økende forekomst og dødelighet.
Den australske hudkreftforskeren ser klare forskjeller på hvordan nordmenn og australiere forholder seg til sola, soling og til mulige tilfeller av melanom.
– Bevisstheten rundt melanom er mye større i Australia, og folk har mye mer kunnskap om hva man skal se etter. For en australier er det helt utenkelig å bagatellisere det dersom han ser at en føflekk begynner å forandre seg, sier hun.
Professoren har nylig vært i Norge i forbindelse med et forskningssamarbeid med Kreftregisteret og Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo, og hun er bekymret på vegne av nordmenn.
Australia har høy forekomst, men stabil dødelighet av melanom. I Norge er imidlertid både forekomst og dødelighet igjen kraftig økende, etter en periode på 90-tallet der kurvene flatet ut, viser tall fra Kreftregisteret.
– Forekomsten av melanom er mye høyere i Australia enn i Norge – 30 prosent høyere for kvinner og 50 prosent høyere for menn. Men når det gjelder dødelighet er det nesten ikke forskjell, og dødeligheten i Norge fortsetter å øke. Det gir oss en stor grunn til bekymring, sier forsker Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret.
| Forskerne Adele Green (t.v.) og Trude Eid Robsahm er glade for samarbeid om forskningsprosjekter om hudkreft på tvers av verdensdeler, men er bekymret for nordmenns hudkreftdødelighet. |
– Norge kan havne i verdenstoppen
Professor Adele Green spår at økningen kommer til å fortsette i Norge, og advarer om at vi til slutt kan ende opp i verdensteten for føflekkreft-dødelighet sammen med Australia til tross for at både klima og solforhold er noe ganske annet her hjemme enn i Australia.
– Dersom dere skal klare å bremse og snu denne dystre utviklingen i dødelighet, er dere nødt til å ta tidlig diagnostikk på alvor, understreker hun.
Eid Robsahm sier at Norge allerede ligger oppsiktsvekkende høyt på alle verdensstatistikker over føflekkreft – og uavhengig av hvilke parametere vi bruker, er vi stort sett inne på Topp fem-lista.
– Det er definitivt ikke noe mål for oss å klatre enda høyere på disse listene, sier Eid Robsahm.
Ifølge Green er dødeligheten høy fordi vi går for sent til lege. Det er det særlig to grunner til, mener hun:
-
Hudkreft oppstår ofte på steder vi ikke selv kan se
– Dere må bli flinkere til å følge med på føflekker som endrer seg; vekst, fargeendring eller uklare avgrensinger. Og her har også hele familien et viktig ansvar, for det er mange steder vi ikke greier å følge med på selv, som ryggen. Følg med på hverandres kropper, oppfordrer Green.
-
Vi skjønner ikke alvoret
– Særlig har godt voksne menn en tendens til å bagatellisere endringer, og føle seg udødelige. Hudkreft er ikke til å spøke med, og for føflekk-kreft med spredning finnes det ingen behandling som kurerer. Det eneste man kan håpe på da, er livsforlengende behandling – selv med nye og mer avanserte behandlingsformer sier den australske professoren.
Den norske kreftforskeren er enig.
– Norske menn har nesten dobbelt så høy dødelighet som norske kvinner. Vi tror dette skyldes at menn verken følger godt nok med på egen kropp eller tar hudforandringer på alvor. Følg med, og få sjekket forandringer én gang for mye i stedet for én gang for lite, oppfordrer Eid Robsahm.
Forebygging eller tidlig behandling?
Australia har lenge jobbet hardt med både tidlig diagnostisering og forebygging av ulike typer hudkreft, blant annet gjennom langvarige solvettkampanjer.
Gjennom mer enn tre tiår har en munter, gul måke, Sid the Seagull, lært australiere hvordan de skal forholde seg til solen for å beskytte seg.
Med slagordet «Slip! Slop! Slap!» har barn og voksne blitt innprentet med budskapet om at de må ta på seg klær, dynke seg med solkrem og sette på seg en hatt. (“Slip on a shirt, slop on sunscreen and slap on a hat”)
Professor Green mener at forebygging og kampanjer er viktige, men at dersom vi i Norge vil forsøke å redusere dødeligheten av føflekk-kreft, så er tidlig diagnostikk og behandling det absolutt viktigste tiltaket.
–Men det er klart, jeg ser jo ting her i Norge som ville vært helt uaktuelt i Australia, som for eksempel små barn uten hatt ute i sola. Og solarier! I Australia er solarier forbudt nå, og på sikt bør solarier forbys overalt, også her i Norge, sier hun.
Hun mener det er nødvendig med mye mer kunnskap om føflekk-kreft og tegn på dette i den norske befolkningen, og sier at det også er en del misoppfatninger blant folk.
– For eksempel denne oppfatningen om at man må være lenge ute i sola for å få nok D-vitamin. Det stemmer jo ikke! En veldig moderat mengde sol er alt som skal til – og solkrem er ikke et hinder for å danne vitamin D, understreker den anerkjente professoren.
