Fant ikke mer kreft hos mobilbrukere

- Det er ingen klar sammenheng mellom eksponering fra høyspentledninger og mobiltelefon og risiko for utvikling av hjernesvulst. Dette er hovedkonklusjonen i doktorgradsavhandlingen til stipendiat Lars Klæboe ved Kreftregisteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

- Det er ingen klar sammenheng mellom eksponering fra høyspentledninger og mobiltelefon og risiko for utvikling av hjernesvulst. Dette er hovedkonklusjonen i doktorgradsavhandlingen til stipendiat Lars Klæboe ved Kreftregisteret.

Tekst: Børge Sildnes

Lars Klæboe, KreftregisteretI sin avhandling Intracranial tumours and electromagnetic fields beskriver Klæboe tidstrender for forekomst av hjernesvulster i Norden over en periode på 30 år. I tillegg har han undersøkt om eksponering fra elektromagnetiske felt fra høyspentledninger og mobiltelefoner gir økt risiko for utvikling av hjernesvulst hos voksne.

- Eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) er ikke noe nytt fenomen. De fleste utsettes for en kompleks blanding av svake elektriske og magnetiske felt både hjemme og på arbeid, sier Klæboe.

Må forske videre

De siste tiårene har mange uttrykt bekymring rundt eventuelle helseeffekter ved en slik eksponering, og spesielt påvirkning fra høyspentledninger og mobiltelefoner har vært i fokus. Denne bekymringen har vært utgangspunkt for forskning rundt mulige sammenhenger mellom utvikling av svulster og elektromagnetiske felt fra høyspentledninger og mobiltelefoner.

- Bruk av mobiltelefon har ikke vært utbredt i så mange år. Derfor må det fortsatt forskes på dette feltet for å avsløre eventuell kreftrisiko i det lange løp. Blant annet vil Kreftregisteret bidra i en nordisk-sveitsisk studie for å se på mobilbruk hos barn, og om dette kan påvirke risiko for kreft, sier Klæboe.

Kreftregisteret-forskeren sier det er usikkerhet rundt studier av mobilbruk, fordi de baseres på opplysninger fra brukerne selv, og det er vanskelig å huske hvor mye man har snakket i mobiltelefon noen år tilbake. Personer som bor i nærheten av høyspentledninger vil dessuten i varierende grad være hjemme, og det er usikkert hvor mye andre faktorer, for eksempel i jobbsituasjon, spiller inn.

Bedre diagnostiske metoder

To av studiene som inngår i Klæboes doktorgradsavhandling er såkalte risikostudier, knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. I to andre studier ser han på utbredelsen av hjernesvulster i Norden:

- Forekomsten av primære hjernesvulster i Danmark, Finland, Norge og Sverige har vært høyere i perioden etter 1983 enn perioden før, noe som samsvarer med innføring av forbedrede diagnostiske metoder, sier Klæboe. For meningeomer (svulster utgått fra hjernehinnen) har forekomsten økt jevnt i løpet av hele perioden, med en noe kraftigere økning hos kvinner enn hos menn.