Europeisk uke for forebygging av Livmorhalskreft

20.-27. januar arrangerer European Cervical Cancer Association (ECCA) for 8. gang europeisk uke for forebygging av livmorhalskreft.

20.-27. januar arrangerer European Cervical Cancer Association (ECCA) for 8. gang europeisk uke for forebygging av livmorhalskreft.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft - et tilbud til kvinner mellom 25 og 69 år

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Masseundersøkelsen) er forebygging av livmorhalskreft satt i system. Masseundersøkelsen administreres av Kreftregisteret i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Formålet er å redusere antall tilfeller, og dødeligheten av livmorhalskreft, og gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom.

Kvinner i alderen 25-69 år anbefales å ta en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Masseundersøkelsen sender brev til kvinnene i forkant av hvert 3. år, og igjen etter ytterligere ett år dersom ikke oppmøte er registrert i Kreftregisteret.

Et ledende prinsipp siden begynnelsen har vært en landsdekkende registrering av all aktivitet innen screeningkjeden. Screening er et komplekst helsetilbud som inkluderer flere trinn fra korrekt identifisering av kvinner med risiko for forstadier til kreft, dekningsgrad i målgruppen, kvaliteten på screeningtesten eller -tester, oppfølgingsprosedyrer for screeningpositive og videre utredninger, til behandling og oppfølging av forstadiene. Hvert trinn i screeningkjeden må være målrettet og fungere med en god kvalitet for at programmet skal være effektivt på befolkingsbasis. Komplette nasjonale registre er med og sikrer et effektivt helsetilbud med minst mulig ulemper for kvinnene.

Masseundersøkelsen registrerer alle celleprøver fra livmorhalsen som tas i Norge med hjemmel i Kreftregisterforskriften og Helseregisterloven. Denne registreringen er grunnlag for utsendelse av brev med påminnelser til kvinner som ikke følger de nasjonale anbefalingene. En redusering av sykdomsbyrden i befolkingen kan bare oppnås gjennom høyt oppmøte.

Etter innføring av Masseundersøkelsen i 1995 er antall tilfeller av livmorhalskreft blant norske kvinner redusert med omtrent 30 %. I de siste årene har vi imidlertid observert et økende antall tilfeller hos kvinner under 40 år. Samtidig følger færre unge kvinner anbefalingen om å få tatt regelmessige celleprøver fra fylte 25 år. Målsettingen er å få et høyere oppmøte, siden de fleste tilfellene av livmorhalskreft utvikles hos kvinner som ikke har tatt celleprøve, eller som ikke har tatt prøve på mange år.

For å øke oppmøtet har Kreftregisteret ved Masseundersøkelsen og Gruppe for epidemiologisk HPV-forskning gjennomført en pilotstudie i Oslo. Rundt 2000 2.gangspåminnelser om oppmøte til screening sendes ut månedlig i Oslo-regionen. I forskningsstudien ble 800 av disse kvinnene tilfeldig trukket ut og fikk tilsendt en hjemmetest. De resterende fikk tilsendt et vanlig påminnelsesbrev. Hensikten med studien var å se om en slik hjemmestest kunne øke oppmøtet, og teste ut logistikken i prosjektet. Resultatet fra studien viste at oppmøtet i gruppen som fikk tilsendt hjemmetest var dobbelt så høy sammenlignet med de som fikk påminnelse. Kreftregisteret håper å kunne utvide studien for å høste erfaringer fra andre deler av landet.

HPV-vaksinen - overvåking av effekt og forskning

Livmorhalskreft skyldes i de aller fleste tilfellene infeksjon med humant papillomavirus (HPV). I 2006 kom en forebyggene HPV vaksine mot  livmorhalskreft på markedet.  Vaksinen ble implementert i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009, og nå tilbys alle jenter i 7. klasse vaksinen.

Gruppe for epidemiologisk HPV-forskning gjennomfører  vitenskapelige studier på befolknings- og individnivå for å evaluere effekten av HPV-vaksinen, og andre HPV-relaterte studier. I studiene benyttes både nasjonale helseregistre, analyser av biologisk materiale og spørreskjemaundersøkelser.

I en langtidsoppfølgingsstudie følges kvinner som fikk vaksinen som ledd i utprøvingen opp over 11 år. Hensikten er å undersøke hvor lang effekt vaksinen har, om det er behov for påfyllingsdoser og  vurdere sikkerheten. På befolkningsnivå gjennomføres studier om forekomsten av HPV-relaterte sykdommer og HPV-typer, både blant kvinner som møter til screening og kvinner som har fått påvist forstadier eller livmorhalskreft.

Videre undersøkes sikkerheten av vaksiner for barn der mor har fått vaksinen under svangerskapet. Et spørreskjema ble sendt ut til kvinner i screeningalder i 2004 og igjen i 2012, her fikk vi tilsammen over 28 000 svar. Formålet med spørreskjemaundersøkelsen er å undersøke hvordan ulike livsstilsvaner (som for eksempel røyking, prevensjons- og seksualvaner), kan påvirke risikoen for å få livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer.

Vi vil også undersøke i hvilken grad introduksjon av HPV-vaksine kan ha påvirket kvinners livsstil og helse.

tor.johnsen@kreftregisteret.no