Europeisk fokus på forebygging av livmorhalskreft i januar

Livmorhalskreft skyldes i 99 % av tilfellene HPV-virus som smitter seksuelt. Viruset er svært vanlig, og så mange som 80 % av alle seksuelt aktive kvinner og menn blir smittet med viruset i løpet av livet. De aller fleste infeksjonene er ufarlige. Likevel, i perioden 2004-2006 ble det registrert 1218 tilfeller av livmorhals-, vulva og vaginalkreft, og nesten 10 000 forstadier til disse krefttypene i Norge.

- Sykdommen kan utryddes

Livmorhalskreft skyldes i 99 % av tilfellene viruset humant papilloma virus (HPV) som smitter seksuelt. Viruset er svært vanlig, og så mange som 80 % av alle seksuelt aktive kvinner og menn blir smittet med viruset en eller flere ganger i løpet av livet. HPV-infeksjon kan også føre til kreft i ytre kjønnslepper (vulva), vagina, endetarmen, penis og i munn og svelg. HPV kan også føre til kjønnsvorter. De aller fleste HPV-infeksjonene er ufarlige og kroppen kvitter seg med viruset selv i løpet av 1-2 år. Likevel, i perioden 2004-2006 ble det registrert 1218 tilfeller av livmorhals-, vulva og vaginalkreft, og nesten 10 000 forstadier til disse krefttypene i Norge.

Det finnes effektive metoder for å forebygge livmorhalskreft. I Norge, tilbyr vi screening, der kvinner i alderen 25 – 69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år, og HPV-vaksinering av jenter i 7. klasse. Dagens screeningprogram mot livmorhalskreft driftes av Kreftregisteret og ble etablert i 1995. HPV-vaksinasjon administreres av Barnevaksjonasjonsprogrammet ved Folkehelseinstituttet. Kreftregisteret utfører forskning på HPV, deriblant monitorering av vaksinasjonseffekten.

Norske kvinner som deltar i screening mot livmorhalskreft tar en celleprøve hos legen sin. Prøven sendes til et av landets 18 patologiavdelinger for analyse. Alle celleprøver tatt fra livmorhalsen registreres i Kreftregisteret. Basert på kunnskap om HPV benyttet Norge HPV-testing i screeningprogrammet allerede fra juli 2005, som en oppfølgingstest hos kvinner som har celleforandringer. HPV-testen hjelper til med å skille ut kvinner som skal til videre oppfølging eller behandling, og de kvinnene som kan gå tilbake til 3-årlig screening.

Gradvis overgang til HPV-test i screening fra 2015

Fra 2015 skal HPV testen gradvis erstatte celleprøve i screeningprogrammet mot livmorhalskreft for kvinner som er over 34 år gamle. HPV-testing av yngre kvinner kan føre til økt risiko for overbehandling, fordi blant dem er forbigående HPV-infeksjoner svært vanlig. Derfor vil kvinner i alderen 25-33 år fortsette å få sine celleprøver analysert med mikroskop, som i dag. For kvinner i aldersgruppen 34-69 år er forbigående HPV-infeksjoner mindre vanlig enn vedvarende infeksjoner og vil, i større grad føre til celleforandringer. HPV-test som primærscreening, er en mer sensitiv metode for å fange opp forstadier til livmorhalskreft enn dagens program.  Dersom kvinnen har en normal HPV-test kan hun vente i fem år før hun tar neste prøve, med mindre hun har plager fra underlivet. På den annen side kan en mer sensitiv test også føre til at flere kvinner må følges opp etter unormale testresultater.

Et HPV-testbasert screeningprogram mot livmorhalskreft innføres i fylkene Nord- og Sør-Trøndelag fra 1.2.15. Fylkene Rogaland, Hordaland følger etter fra 1.4.15. I de aktuelle fylkene vil kvinner i alderen 34-69 år som er født på en partallsdag, omfattes av det nye screeningprogrammet. Omleggingen vil påvirke logistikken hos fastleger, avtalespesialister, laboratoriene og i Kreftregisteret og antall henvisninger til avtalespesialister.  Norske helsemyndigheter har derfor bestemt at implementeringen skal skje gradvis. En gradvis innføring gir også gode muligheter til eventuelle korrigeringer underveis og vil samtidig gi nyttige erfaringer som kan bidra til en enklere innføring i hele landet. 

Det forventes at HPV-basert screening sammenliknet med celleprøvebasert screening vil kunne oppdage flere tilfeller av forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft på et tidlig stadium, og således er et mer effektivt helsetilbud med økt sikkerhet for den enkelte kvinne.

Behandling av forstadier kan gi noen helsemessige effekter

Behandling av forstadier til livmorhalskreft er generelt godt tolerert i befolkningen, men kvinner som blir behandlet og senere blir gravide kan oppleve tidlig fødsel noe oftere enn de som aldri ble behandlet.  Dette medfører en økt risiko for for tidlig fødsel, noe som kan påvirke barnets helse. Man regner også med at minst 2/3 av alle forstadier til livmorhalskreft ikke ville utvikle seg videre til kreft selv uten behandling. Men siden vi ikke ennå er i stand til å identifisere i forkant hvem som får kreft og hvem som ikke får kreft, behandles alle høygradige forstadier til livmorhalskreft. Dette er prisen kvinner betaler for å redusere risikoen for livmorhalskreft

HPV-vaksine har få bivirkninger og gir god beskyttelse

I 2009 startet man med HPV-vaksinering av jenter i 7. klasse i Norge. Vaksinen beskytter mot fire HPV-typer, hvorav to kan gi livmorhalskreft og to kan medføre kjønnsvorter. HPV-vaksinering har potensialet til å redusere forkomst av HPV-relaterte sykdommer og overbehandling.

Nylige publiserte forskningsartikler viser at et effektivt vaksinasjonsprogram kan redusere forekomsten av forstadier til livmorhalskreft med 50-60 %. Basert på nasjonale tall, har vi estimert at, i en ideell verden med 100 % vaksinedekning, kan HPV-vaksinering i Norge, Sverige, Danmark og Island samlet sett redusere forekomst av behandlingstrengende forstadier med om lag 25 000 og ca 2500 færre livmorhalskreft tilfeller (Nygård et. al, 2014).

Siden HPV-vaksinen Gardasil, som benyttes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, kom på markedet i 2006 er det distribuert over 175 millioner doser på verdensbasis. Enkelte har vært bekymret for sikkerheten til vaksinen og stilt spørsmålstegn ved denne massevaksinasjonen av unge jenter. En av bekymringene som har florert i nyhets- og sosiale media er om vaksinen kan settes i sammenheng med Multipel Sclerose (MS).

I en studie av Scheller et al (2015), er alle danske og svenske jenter og kvinner i alderen 10-44 år undersøkt i perioden 2006-2012 via nasjonale helseregistre med tanke på å avdekke en eventuell sammenheng mellom vaksinen og MS og andre sykdommer i nervesystement. Totalt ble nesten 4 millioner kvinner undersøkt, hvorav nesten 790 000 hadde fått minst en dose Gardasil i løpet av studieperioden. Det ble ikke observert en økt risiko for MS eller andre sykdommer i nervesystement i etterkant av HPV-vaksinering. Flere andre forskningsstudier har sett etter andre sykdommer. Det er ikke sett noen sammenheng mellom sykdomsutvikling og vaksinasjon nå når vi nærmer oss 200 millioner distribuerte vaksiner.

En videreutviklet vaksine som beskytter mot ytterligere fem HPV-typer kommer på markedet i løpet av 2015. Effekten av denne vaksinen er forventet å være enda større enn den firevalente vaksinen vi har i dag.