Digital mammografi gir mer presis mammografiscreening

Når vanlige røntgenbilder erstattes med digitale bilder i mammografiscreeningen, må færre kvinner gjennomgå tilleggsundersøkelser som ikke viser kreft. Dette skjer uten at omfanget av intervallkreft øker. Funnene tyder på at digital mammografi har gjort Mammografiprogrammet mer presist og effektivt, sier Solveig Hofvind i Kreftregisteret.

Når vanlige røntgenbilder erstattes med digitale bilder i mammografiscreeningen, må færre kvinner gjennomgå tilleggsundersøkelser som ikke viser kreft. Dette skjer uten at omfanget av intervallkreft øker.  Funnene tyder på at digital mammografi har gjort Mammografiprogrammet mer presist og effektivt, sier førsteforfatter for en ny studie, Solveig Hofvind i Kreftregisteret.

Den nye studien ble publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Radiology, 1. april. Det er leder i Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, som er førsteforfatter av studien. I dag blir alle landets kvinner screenet med digital teknikk når de møter i Mammografiprogrammet.

Har sett på 1,8 millioner undersøkelser

Hofvind har analysert over 1,8 millioner mammografiundersøkelser over en periode på 14 år, der vanlige analoge røntgenbilder (mammogrammer) er erstattet med digitale.

- Det er svært viktig å sammenligne nye mammogrammer med gamle for å kunne identifisere forandringer i brystet siden forrige screeningundersøkelse, forklarer Hofvind.

Hun peker på at studien er unik fordi den viser resultater for kvinner undersøkt med:

  • analoge bilder hvor gamle analoge bilder brukes til sammenligning
  • digitale bilder med analoge til sammenligning
  • digitale bilder med digitale til sammenligning.

Færre falske positive

Forskerteamet har analysert forekomst av brystkreft i de tre ulike gruppene. De finner at 19% av de som blir kalt tilbake har brystkreft blant de som kun er screenet med analoge bilder, mens andelen er 23% for de som er screenet kun med digital teknikk.

Av de som gjennomfører en nåleprøve er det 48% som har brystkreft blant de med analoge mammogrammer, mens andelen er 58% for de med digitale.

Det betyr at blant de som er screenet med digital teknikk er det en større andel som kalles tilbake og som gjennomgår en nåleprøve som faktisk har brystkreft, sammenlignet  med de som er screenet med analoge bilder, og at det er en mindre andel som blir kalt tilbake uten at det påvises kreft. Dette er en stor fordel siden slike tilleggsundersøkelser kan skape forbigående uro og engstelse blant kvinnene.

Ingen endring i intervallkreft

Det er først mulig å evaluere den fulle effekten av å innføre ny teknikk i et screeningprogram, slik som digital mammografi, når resultater for intervallkreft foreligger. Intervallkreft er brystkreft som oppdages mellom en negativ screeningundersøkelse og neste planlagte undersøkelse.

Denne norske studien er den første internasjonale publiseringen på dette temaet som viser tall for intervallkreft. Resultatene viser at omfanget av intervallkreft ikke var høyere for digital mammografi enn for analog.