28 271 tilfeller av kreft i 2010

I 2010 ble det registrert 28 271 nye krefttilfeller i Norge. 53 prosent av tilfellene var blant menn og 47 prosent var blant kvinner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

I 2010 ble det registrert 28 271 nye krefttilfeller i Norge. 53 prosent av tilfellene var blant menn og 47 prosent var blant kvinner.

De fem vanligste kreftformene i synkende rekkefølge er for menn; prostata-, lunge-, tykktarms-, blære- og hudkreft, og for kvinner; bryst-, lunge-, tykktarms-, føflekk- og livmorkreft.

Det kan være tilfeldige variasjoner fra det ene året til det andre, og i tillegg vil siste års tall alltid øke noe på grunn av sent innrapporterte meldinger om krefttilfeller. Ved tolking av krefttall, bør man derfor se på kreftutviklingen over flere år.

Fra forrige femårsperiode (2001-05) til siste periode (2006-10), har risikoen for kreft insidensraten) økt med 7 prosent for menn, og 3 prosent for kvinner.

For menn ses det størst økning i risikoen for prostatakreft (21 prosent) og føflekkreft (15 prosent). På den positive siden viser ratene for endetarmskreft en liten nedgang på henholdsvis 4. Ratene for tykktarmskreft, lungekreft og blærekreft har flatet ut, og de er kun ubetydelig endret i perioden 2006-10 sammenlignet med 2001-05.

For kvinner ser vi den sterkeste økningen i risikoen for lungekreft (16 prosent) og føflekkreft (14 prosent). For første gang siden Kreftregisteret startet registreringene av brystkreft, så vi i 2006 starten på en nedgang i ratene. Femårsperioden 2006-10 viser en nedgang på 5 prosent i ratene sammenlignet med forrige femårsperiode.

Norske kvinner har en av verdens høyeste forekomster av tykk- og endetarmskreft. For disse kreftformene ser vi endelig en utflating. Blant barn (0-14 år) er kreft i sentralnervesystemet og leukemi de hyppigste kreftformene, og står for 54 og 59 prosent av alle krefttilfellene hos henholdsvis gutter og jenter.

I aldersgruppen 15-49 år er testikkelkreft den hyppigste kreftformen hos menn, mens prostatakreft er den hyppigste kreftform hos middelaldrende og eldre menn.

Kreft i sentralnervesystemet er den hyppigste kreftformen hos jenter i alderen 15-24 år. I aldersgruppen 25-69 år er brystkreft hyppigst, og blant de eldste kvinnene (70+) er tykktarmskreft noe hyppigere enn brystkreft. 

Overlevelse

Årets tall bekrefter en trend vi har sett tidligere: Stadig flere overlever kreft. Ved utgangen av 2010 var 207 000 nordmenn i live etter å ha fått minst én kreftdiagnose. Det er en økning på over 60 000 personer siden 2000.

En bedret overlevelse ses for alle de fire store kreftformene: Brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft. Denne økningen er i stor grad et resultat av økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlers side og screening i befolkningen. I tillegg kan det være sammenheng med økt kvalitet i behandling. 

Relativ overlevelse

Relativ overlevelse er sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis man ser bort fra andre dødsårsaker.

Fra perioden 2001-05 til 2006-10 økte fem års relativ overlevelse fra :

  • 86 til 89 prosent for brystkreft for kvinner
  • 80 til 89 prosent for prostatakreft  
  • 13 til 16 prosent for lungekreft for kvinner
  • 9 til 12 prosent for lungekreft for menn
  • 64 til 66 prosent for endetarmskreft for kvinner
  • 58 til 64 prosent for endetarmskreft for menn 
  • 57 til 63 prosent for tykktarmskreft for kvinner
  • 55 til 61 prosent for tykktarmskreft for menn

Sannsynligheten for å utvikle kreft før 75 år er 35 prosent for menn og 28 prosent for kvinner.