Behov for en ny og konstruktiv mammografidebatt

Resultatene på hvor effektiv brystkreftscreening er varierer voldsomt mellom studier, og den pågående screeningdebatten fremstår som amper og full av motsetninger. Dette gjør verken screeningen bedre eller kvinnene klokere. Vi trenger en åpen og konstruktiv debatt om metodene som brukes i ulike studier og hvordan de påvirker resultatene, skriver Kreftregisterets direktør Giske Ursin i en kommentar i Open Access tidsskriftet BioMed Central.

Resultatene på hvor effektiv brystkreftscreening er, varierer voldsomt mellom studier, og den pågående screeningdebatten fremstår som amper og full av motsetninger. Dette gjør verken screeningen bedre eller kvinnene klokere. Det vi i stedet trenger er en åpen og konstruktiv debatt om metodene som brukes i ulike studier og hvordan de påvirker resultatene. I tillegg bør vi vel, som britene, erkjenne at det er interessekonflikter på begge sider i debatten. Dette skriver Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret, i en kommentar i Open Access tidsskriftet BioMed Central 12.12.2012.

I oppnevnelsen av det uavhengige britiske panelet som nylig gjennomgikk eksisterende data på gevinst og kostnader av screening, inviterte man kun forskere som tidligere ikke hadde vært involvert i studier eller skrevet artikler om screening. Dette for å sikre en så “uavhengig” konklusjon som mulig innen et sterkt debattert og politisert forskningsfelt.

Direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret har drøftet utfordringer knyttet til den pågående screeningdebatten som foregår i Norge og internasjonalt i en kommentar som ble publisert i Open Access tidsskriftet BioMed Central 12.12.2012. Hun peker blant annet på at ingen av deltakerne kan påberope seg å ha edlere motiver eller være mer nøytrale enn andre.

- Når skal vi innse at alle som deltar i denne debatten har interessekonflikter?, skriver direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Hun er den øverste ansvarlige for Mammografiprogrammet i Norge. Hun befinner seg dermed midt i en forskningsdebatt om hvor mye tidlig diagnostikk og behandling reduserer dødeligheten av brystkreft, og hvor store ulempene er for de kvinner som deltar.

- Det er viktig at vi åpent og rolig kan diskutere metodene som brukes i ulike studier på et faglig grunnlag, sier Giske Ursin.

Norske og utenlandske screeningforskere baserer sine studier på ulike metoder og antakelser. Det gjør at resultatene blir svært ulike. En del metodiske tilnærminger er anerkjent innen medisin for å ha  betraktelig mindre feilkilder enn andre. Allikevel velger en del forskere metoder som er lite egnet og er forbundet med store svakheter.

- Forskere kan ikke velge en kjapp og dårlig løsning som vi vet gir feil og misvisende resultater, men som gir flotte sensasjonelle avisoppslag. Samtidig kan man heller ikke feie problemer ved bruk av bedre metoder under teppet. Det er viktig at vi er ærlige om begrensningene, svakhetene og usikkerhetene i de ulike metodene, sier Ursin.

Giske Ursin ønsker å åpne en seriøs debatt om ulike metoder og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregninger knyttet til mammografiscreening. Men, samtidig kan vi ikke sette bort alt vi vet om statistiske og epidemiologiske metoder når vi snakker om mammografiscreening, understreker hun.  

– De samme prinsippene gjelder her som i resten av medisinen, sier Ursin.

tor.johnsen@kreftregisteret.no