Behov for en ny og konstruktiv mammografidebatt

Mer enn noe annet i medisin fremstår den pågående debatten om brystkreftscreening som voldsomt amper. Når skal vi innse at alle som deltar i denne debatten har interessekonflikter, skriver direktør Giske Ursin i Kreftregisteret i en kommentar som ble publisert i Open Access tidsskriftet BioMed Central 12.12.2012.

Mer enn noe annet i medisin fremstår den pågående debatten om brystkreftscreening som voldsomt amper. De som forsvarer offentlige mammografiprogrammer blir beskyldt for å ha sterke interessekonflikter, men dersom motstanderne har bygd sin karriere rundt den ene hypotesen at mammografi er ille, da har vel også de en interessekonflikt i denne debatten?  

Dette erkjente det uavhengige britiske panelet som nylig revurderte eksisterende data på gevinsten av screening på dødelighet i Storbritannia.  Deres konklusjon var at kun forskere som tidligere ikke hadde skrevet artikler om mammografi ble sett på som “uavhengige”.  

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret har drøftet utfordringer knyttet til den pågående debatten om screening som foregår i Norge og internasjonalt i en kommentar som ble publisert i Open Access tidsskriftet BioMed Central 12.12.2012. Hun peker på at ingen av deltakerne kan påberope seg å ha edlere motiver eller være mer nøytrale enn andre. 

- Når skal vi innse at alle som deltar i denne debatten har interessekonflikter, skriver Giske Ursin. 

Hun er den øverste ansvarlige for Mammografiprogrammet i Norge. Hun befinner seg midt i en hard forskningsdebatt om hvor mye tidlig diagnostikk og behandling reduserer dødeligheten av brystkreft, og hvor store ulempene er for de kvinner som deltar.

- Det er viktig at vi kan kaldt og rolig kan diskutere metodene som brukes i ulike studier, sier Giske Ursin. Det merkverdige i denne debatten er imidlertid at noen forfekter studiedesign som resten av medisinen forlengst har lagt bak seg. 

Norske og utenlandske forskere på screening får ulike resultater basert på hvilke studiedesign de har valgt. En del metodiske tilnæringer er klart bedre og har betraktelig mindre feilkilder enn andre. Allikevel velger en del forskere studiedesign som, er lite egnet og er forknippet med store metodiske svakheter.

- Forskere kan ikke velge en kjapp og dårlig løsning som alle vet gir feil resultater, selv om det gir flotte sensasjonelle avisoppslag.  Man skal heller ikke feie problemer med de bedre studiedesignene under teppet.  Vi ønsker å åpne en seriøs debatt om ulike studietyper, hvilke utfordringer som må løses.  Men vi kan ikke sette bort alt vi vet om statistiske og epidemiologiske metoder når vi snakker om mammografi – de samme prinsippene gjelder her som i resten av medisinen, sier Ursin.

tor.johnsen@kreftregisteret.no