Bedret overlevelse på barnekreft over hele landet
Flere barn overlever kreft enn tidligere og de får like god behandling uansett hvor de bor i landet.
- Med komplett datarapportering kan Barnekreftregisteret framover få et bedre datagrunnlag for å sammenligne kvalitet på behandlingen og på sikt også få oversikt over senskader etter kreftbehandling, sier barnekreftlege og forsker Finn Wesenberg.
For første gang presenteres samlede tall for all barnekreft i Norge – forekomst, overlevelse og behandling. Det er registrert 3 622 barn under 15 år som har fått kreft i tidsperioden 1985 til 2009 i Norge.
Stabil forekomst
Tallet på barn som rammes av kreft ligger relativt stabilt. Mellom 140-150 barn under 15 år rammes hvert år av en kreftsykdom. Vi kan ikke se regionale forskjeller i forekomst av barnekreft. Leukemi og kreft i hjernen/det sentrale nervesystem står for 58 prosent av tilfellene.
- Leukemi (29 prosent)
- Kreft i hjerne/det sentrale nervesystemet (29 prosent)
- Lymfekreft (11 prosent)
Økt overlevelse for den vanligste kreftformen
Rapporten viser bedret overlevelse for akutt lymfatisk leukemi, den kreftformen som står for nesten en fjerdedel av barnekreftforekomsten. Dette er den eneste kreftformen der det er høyere overlevelsesrate for jenter enn for gutter. For å se på overlevelse 5 år etter diagnose er det delt inn i 5-års diagnoseperioder. Det er viktig å presisere at analysene er usikre på grunn av svært lav forekomst på enkelte av kreftformene. Fra 1985 til 2009 har overlevelsen bedret seg for følgende kreftformer:
- Akutt lymfatisk leukemi (fra 75 til 84 prosent)
- Hodgkin lymfom (fra 93 til 96 prosent)
- Non Hodgkin lymfom (fra 67 til 81 prosent)
- Nevroblastom, barn over 1 år (fra 47 til 64 prosent)
Ingen regionale forskjeller
For hele perioden sett under ett er det ingen regionale forskjeller i overlevelse. Det betyr at alle barn i Norge har tilgang på samme gode behandling.
Mangler data på 10 prosent
Barnekreftregisteret har per dato 90 prosent kompletthet på forekomst, til tross for mange purringer. Det er i tillegg mangelfull rapportering på de pasientene som er meldt inn til registeret. Det er særlig data på behandling og respons på behandling som ikke er komplette.
- Universitetssykehuset i Nord-Norge og St.Olavs Hospital er de som er flinkest i å rapportere inn kreftdata, mens Oslo universitetssykehus har mye å gå på, sier Wesenberg.
Ønsker å sammenlikne respons på behandlingen
Det er vanskelig å si noe sikkert om barnas respons på behandlingen. For noen kreftformer mangles det data for over halvparten av pasientene, så funnene er usikre.
- Dersom vi skal kunne sammenlikne behandling og kunne få oversikt over senskader på barna som behandles for kreft, er det svært viktig at dataene er så komplette som mulig. Dette vil vi jobbe mye med framover, men det kreves ressurser både i form av personale og penger, sier Wesenberg.
