Bedret overlevelse for lungekreftpasienter

- men behov for kvalitetsregisterdata

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Kun én av fem pasienter lever fem år etter diagnosen, og årlig dør 2100 av sykdommen. Vi har sett en positiv utvikling i overlevelse hos disse pasientene de siste årene, men vi trenger mer detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasientene for å bidra til fortsatt kvalitetsforbedring, sier overlege Lars Fjellbirkeland ved Oslo Universitetssykehus som leder referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft.

Slik detaljert informasjon skal finnes i kvalitetsregisteret for pasienter diagnostisert med lungekreft i 2014 eller senere. Det var i 2012 at Kreftregisteret startet å utvikle og etablere et Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft, med støtte fra Kreftforeningen. Trond-Eirik Strand har i flere år interessert seg for behandlingen som tilbys lungekreftpasienter, og har ledet utviklingen av kvalitetsregisteret.

- Overlevelsen har økt fra 13,8 % for kvinner og 10,2 % for menn i perioden 2003-2007 til henholdsvis 17,9 % og 12,4 % i perioden 2008-2012. Dette er svært positivt, men vi trenger mer kunnskap om de bakenforliggende faktorene her, sier Strand.

Flere tilbys kirurgi ved færre sykehus

Lars Fjellbirkeland og Trond-Eirik Strand tror noe av den positive utviklingen kan skyldes at flere lungekreftpasienter opereres nå enn tidligere, og kan vise til en rekke ulike faktorer som har bidratt positivt de senere år, deriblant at det har skjedd en sentralisering av kirurgisk behandling.

– I 2003 var det kun 20 % av lungekreftpasientene som ble operert ved høy-volum sykehus. Denne andelen var i 2012 på 80 %. Det er vist en positiv effekt etter sentralisering av kirurgisk behandling for flere sykdomsgrupper, og det er sannsynlig at det har bidratt positivt også for lungekreftpasientene, sier Strand.

Tall fra Kreftregisteret viser at 1137 pasienter ble operert for sin lungekreft i 2011 og 2012. 45 % av operasjonene ble utført ved Oslo universitetssykehus, men Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus og St. Olavs hospital har også en betydelig andel operasjoner.

Lav postoperativ dødelighet

Et mye brukt kvalitetsmål for kirurgisk behandling er postoperativ mortalitet, det vil si hvor mange pasienter som dør innen 30 dager etter operasjonen.

– Tallene viser at den postoperative mortaliteten er svært lav; bare 1.2 %, sier Fjellbirkeland. Vi trenger imidlertid mer informasjon, blant annet om hvem som velges ut til operasjon, for å kunne si noe om eventuelle forskjeller mellom sykehusene her.

Strand peker på at det også ser ut til at det er fylkesvise forskjeller i forhold til hvilke lungekreftpasienter som blir valgt ut til operasjon.

– Siden alle pasienter i Norge skal sikres lik behandling, er det svært viktig at vi undersøker dette nærmere, sier han.