Bedre utsikter ved større sykehus
Eggstokkreftpasienter behandlet ved regionsykehusene har bedre sjanse for å overleve sykdommen enn pasienter behandlet ved lokalsykehusene i Norge. Dette er blant resultatene i doktorgradsavhandlingen til Kreftregisterets Torbjørn Paulsen.
Tekst: Børge Sildnes
- Tiden det går fra operasjon til den første cellegiftkuren har liten betydning for prognosen. Det viktigste for at det skal gå bra med pasienten er at det er minst mulig tumorvev igjen etter operasjonen. Dette er oftere tilfelle ved de store sykehusene, sier gynekolog og overlege Torbjørn Paulsen.
Han understreker at pasienter som har nedsatt allmenntilstand etter operasjonen trygt kan vente med å få sin første cellegiftkur. Paulsens studier viser at pasienter som fikk sin første kur mer enn seks uker etter inngrepet ikke hadde dårligere overlevelse.
- Praksis ved norske sykehus i dag er å vente med cellegiftbehandlingen til pasienten har kommet seg litt etter operasjonen. Lang ventetid kan vekke bekymring og usikkerhet hos mange pasienter, men en frykt for at tumorvev skal begynne å vokse igjen før behandlingen starter er nok ubegrunnet, sier Paulsen.
Pasientregister for eggstokkreft
Doktorgradsavhandlingen bygger på OVANOR-registeret ved Kreftregisteret. Alle norske pasienter diagnostisert med eggstokkreft siden 2002 er inkludert i dette pasientregisteret, som i dag består av cirka 3500 pasienter. Paulsen er prosjektleder for registeret.
Forekomsten av kreft i eggstokkene i Skandinavia er blant verdens høyeste. Kreftregisterets statistikk viser at i underkant av 500 norske kvinner årlig får denne krefttypen.
Vage symptomer
Sykdommen er kjent for sine vage symptomer. - I kontrast til hva som hevdes om eggstokkreft i mange lærebøker, hadde 94 prosent av pasientene i OVANOR symptomer ved diagnosetidspunktet, sier Paulsen.
Hans avhandling viser at 38 prosent av kvinnene med symptomer som skyldes at de har fått kreft i eggstokkene, først legges inn ved medisinske eller kirurgiske avdelinger, i stedet for ved gynekologiske avdelinger.
- Kan gi tidligere diagnose
- Hvis både helsepersonell og kvinnene selv blir mer bevisste på hvilke symptomer som ledsages av denne krefttypen, kan dette gi tidligere diagnose og behandling. Dette kan igjen føre til at flere overlever sykdommen, sier Paulsen.
Rapportering fra legene viste at symptomene som gjerne ble feiltolket var unormal tarmfunksjon, smerter utenfor mageregionen, vedvarende slapphet og pustevansker. Andre symptomer på sykdommen kan være smerter eller ubehag i magen, vekttap, uvanlig menstruasjon, blod eller utflod fra vagina, eller hyppig vannlating.
- Aktuelle tester for å avsløre kreft i eggstokkene er lite presise. Kunnskap om symptomene ved sykdommen blir derfor desto viktigere for å kunne stille diagnosen på et tidlig stadium, sier overlegen.
Kan bevare eggstokk
I en av studiene som inngår i doktorgradsarbeidet indentifiseres antistoffet MMP-2, som kan si noe om prognosen til en mer godartet form for eggstokkreft.
- Denne oppdagelsen kan føre til at man i fremtiden kan identifisere pasienter som ikke trenger utvidet operasjon. En del av disse kvinnene kan bevare én eggstokk og senere få barn, sier Paulsen.
