I 2009 deltok ca 1500 norske sykepleiere i forskningsprosjektet Arbeidsmiljø og kreftrisiko blant sykepleiere. Prosjektet ble gjennomført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i samarbeid med Kreftregisteret. Deltakerne ble intervjuet på telefon angående sin yrkeshistorie og angående ulike faktorer som kan ha betydning for utvikling av brystkreft, og ca 70 prosent av disse deltakerne sendte også inn en spyttprøve til bruk for genetiske analyser.
Analysene i dette forskningsprosjektet er nye i forhold til hva som er beskrevet i andre studier, noe som gjør at prosjektet har blitt lagt merke til internasjonalt. Det er fortsatt en rekke genanalyser som kan gjøres, og vi har derfor søkt, og fått innvilget, forlengelse av prosjektperioden hos Datatilsynet og komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Biobanken med spyttprøvene er planlagt å vare til 2020. Etter dette vil materiale og opplysninger bli ødelagt etter gjeldende retningslinjer. Data er avidentifisert, og vi som har tilgang til datafilene har i tillegg taushetsplikt.
Vi håper derfor at alle deltakere i studien vil la oss fortsette å analysere deres data i denne perioden. Dersom det er deltakere som ønsker å trekke seg fra studien, dvs få slettet innsamlede opplysninger og destruert innsamlede prøver, kan de henvende seg til Jenny-Anne S. Lie ( e-mail: jasl@stami.no).
Hva ser vi på?
Genene vi er opptatt av i dette forskningsarbeidet, er gener som har med regulering av døgnrytmen å gjøre, og dermed også med nattarbeid. Kan risikoen for brystkreft være påvirket av både miljø og gener?
Litt mer om prosjektet
Prosjektet har så langt resultert i 3 artikler i internasjonale tidsskrift. Den første artikkelen undersøkte betydningen av å arbeide mange nattskift på rad, og viste en økt risiko for brystkreft blant sykepleiere som hadde arbeidet i turnuser med minst 6 påfølgende nattskift over minst 5 år. Den andre viste at denne risikoen særlig gjaldt en bestemt type brystkreft, og i den tredje fant vi at bestemte varianter av disse spesielle genene, i kombinasjon med en viss mengde nattarbeid hadde betydning for brystkreftrisiko. I forhold til noen genvarianter var risikoen høyere, og i forhold til andre varianter lavere.
