Anbefaler innføring av HPV-vaksine

Folkehelseinstituttet anbefaler at vaksine mot livmorhalskreft innføres i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for jenter i elleve-tolvårsalderen. Anbefalingene baserer seg på en rapport fra en medisinsk-faglig arbeidsgruppe og vurderinger fra Kunnskapssenteret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Denne saken er mer enn 2 år gammel

 

Folkehelseinstituttet anbefaler at vaksine mot livmorhalskreft  innføres i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for jenter i elleve-tolvårsalderen.  Anbefalingene baserer seg på en rapport fra en medisinsk-faglig arbeidsgruppe og vurderinger fra Kunnskapssenteret.

Arbeidsgruppen er nedsatt av Folkehelseinstituttet og har representanter fra ulike medisinske fagmiljøer, blant annet Kreftregisteret.

I tillegg til denne gruppens medisinsk-faglige vurderinger, har Nasjonalt  kunnskapssenter for helsetjenesten gjort en økonomisk evaluering av vaksinen. Senteret har også sett på hva vi vet om effekten av slike vaksiner.

Vaksinen skal hindre utvikling av livmorhalskreft, ved å motvirke infeksjon med det seksuelt overførbare humant papillomavirus (HPV).

Rapportene er sendt Helse- og omsorgsdepartementet, som nå vil ta  beslutningen om vaksinen skal tas med i vaksinasjonsprogrammet.

Arbeidsgruppens anbefalinger (hentet fra rapporten): 

• HPV-vaksinen bør innføres i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for jenter i 11-12 års alder.

• Jenter i aldersgruppen 12 til 16 år bør tilbys vaksine (”innhentingsvaksinasjon”), samtidig med at det startes et fast vaksinasjonsprogram for 11-12 års gamle jenter.

• Det foreligger ikke dokumentasjon som kan underbygge anbefaling av generell vaksinasjon av gutter på det nåværende tidspunkt.

• Vaksinasjon etter seksuell debut hos kvinner i aldersgruppen 16-26 år kan gis på individuell indikasjon. Dette kan best avklares i samtale mellom den enkelte kvinne og hennes lege.

• Vaksine til gutter i alderen 9-15 år kan gis på individuell indikasjon etter legens vurdering. Gutter med homofil legning vil ha særlig nytte av å bli vaksinert.

• HPV-vaksinen dekker ikke alle genotypene som kan forårsake livmorhalskreft. Enhver kvinne i alderen 25-69 år, uansett vaksinasjonsstatus, anbefales fortsatt å delta i Massseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

• Egnede HPV-tester for å avklare indikasjon for HPV-vaksine finnes ikke. HPV- testing før vaksinasjon har derfor ingen hensikt og frarådes.

• Endring i forekomst av de ulike HPV-genotypene vil trolig være den effekt av et vaksinasjonsprogram som kan registreres først. Studier for å kartlegge HPV- forekomst hos seksuelt aktive unge kvinner og menn i Norge anbefales.

• For å kunne kartlegge virkningen av HPV-vaksinen på befolkningsnivå, er det av avgjørende betydning at det blir rapporteringsplikt for HPV-vaksine til det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK.

• Effekten av HPV-vaksinen må følges nøye for å kartlegge - langtidsvirkning av vaksinen på individnivå med hensyn til varighet av beskyttelse - eventuelle bivirkninger av vaksinen som ikke er oppdaget gjennom utprøvingene - forekomsten av HPV-assosiert cancer både hos vaksinerte og i befolkningen for øvrig, både blant kvinner og menn, - hvorvidt forekomsten av andre kreftfremkallende HPV-genotyper, som ikke dekkes av vaksinen, øker i befolkningen (”replacement”).

• Vaksinen dekker bare de vanligste HPV-genotypene og beskytter ikke mot andre kjønnssykdommer. Behovet for å bruke kondom for å beskytte seg mot andre seksuelt overførbare infeksjoner er like stort som før.

• De aktuelle fagmiljøene oppfordres til å lage kliniske retningslinjer for individuell vaksinering med tanke på rådgivning til allmennpraktikere, gynekologer, dermatovenereologer og pediatere.