95.000 nye, røykerelaterte krefttilfeller før 2045
– Denne studien viser med all tydelighet at ti-tusenvis av krefttilfeller kan forebygges dersom flere slutter å røyke – og den viser at samfunnets innsats mot røyk må fortsette, sier Elisabete Weiderpass, leder av forskningsavdelingen ved Kreftregisteret og en av forfatterne bak studien.
For første gang har nordiske forskere nå satt tall på hvor mange krefttilfeller det er mulig å forebygge i Norden de neste 30 årene hvis flere stumper røyken, eller ikke begynner å røyke i det hele tatt.
I hele Norden kunne totalt 430.000 krefttilfeller vært unngått innen 2045 dersom alle sluttet å røyke umiddelbart.
– Det er selvfølgelig ikke realistisk, men det viser det store potensialet vi har for å forebygge kreft forårsaket av røyking, sier Therese M. L. Andersson, som er assisterende professor ved Karolinska Institutet i Sverige, og førsteforfatter av studien,
Lungekreft i særklasse
For Norges del kan det altså bli så mange som 95.000 røykerelaterte krefttilfeller de kommende 30 årene som kunne vært forebygget, i et scenario der røykevanene fortsetter på dagens nivå.
Lungekreft står i en særklasse blant de røykerelaterte kreftformene, og står i dette scenariet for 56.683 tilfeller i Norge. Andre kreftformer med høyt antall krefttilfeller som kan unngås er blærekreft (8929 tilfeller) og kreft i munnhule og svelg (6702 tilfeller).
– I denne studien har vi gjort beregninger for 13 ulike kreftformer som vi vet har sammenheng med røyking. Lungekreft alene står for hele 60 prosent av tilfellene – men dette betyr også at 40 prosent av de røykerelaterte krefttilfellene ikke er lungekreft. Kanskje er det mindre kjent i befolkningen at kreftformer som blærekreft og nyrekreft har en klar sammenheng med røyk, sier Kreftregisterets Elisabete Weiderpass.
Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, mener at en fortsatt betydelig nedgang i andelen røykere definitivt bør være et mål, og sier at denne studien understreker hvor viktig det er å fortsette med målrettede tiltak mot røyk.
Hun påpeker at norske krefttall fortsatt viser en urovekkende økning i forekomsten av lungekreft, særlig blant kvinner, selv om vi har fått langt færre røykere de siste 20 årene, og sier at noe av forklaringen på dette er at for mange godt voksne røykere med lang og tung røykehistorikk har beholdt sine røykevaner.
– Dersom vi vil snu trendene med røykerelatert kreft raskest mulig, må vi få enda flere 50-60-åringer til å slutte å røyke – ikke minst kvinner, sier hun.
Danmark har Nordens største andel av røykere, med 16 prosent av befolkningen, og er dermed det nordiske landet der potensialet for å forebygging er aller størst. Forskerne regner med at Danmark vil måtte takle hele 142.000 røykerelaterte krefttilfeller dersom danskenes røykevaner holder seg på dagens nivå, sammenlignet med om alle umiddelbart slutter å røyke.
5 prosent røykere i 2030
– Selv om målet bør være å arbeide for et røykfritt samfunn, skjønner vi jo at total røykeslutt over natta er en utopi. Derfor har vi også tatt med flere andre, ikke fullt så ekstreme scenarier i studien, sier Weiderpass.
Ett scenario går ut på at andelen røykere reduseres fra dagens 11 prosent i Norge til 5 prosent i 2030, og ytterligere ned til 2 prosent i 2040.
- I dette scenariet kan vi fortsatt forebygge nærmere 53.000 krefttilfeller før 2045, hvorav rundt 32.000 lungekrefttilfeller, sier Weiderpass.
Forskerne har også sett på spesifikke forebyggingstiltak som for tiden er særlig aktuelle i de ulike landene. For Norge finner de at tiltak som nøytrale pakninger og høyere avgifter vil kunne forebygge om lag 37.000 røykerelaterte krefttilfeller.
Kompleks modell med mange data
I arbeidet med framskrivingene har forskerne brukt en beregningsmodell kaldt Prevent. Denne modellen har de matet med en rekke ulike data fra de nordiske landene, blant annet om røykevaner, befolkningsutvikling, og sammenhenger mellom røyk og ulike kreftformer.
Modellen tar høyde for den røykehistorikken som allerede er opparbeidet i befolkningen, og som uansett vil stå for et betydelig antall krefttilfeller, uavhengig av hvordan røykevanene utvikler seg videre.
Forskerne har brukt 2014-tall i beregningene. I Norge var det i 2016 13 prosent dagligrøykere blant dem mellom 16 og 74 år, ifølge Statistisk Sentralbyrå. I 2017 hadde denne andelen falt med to prosentpoeng, til 11 prosent.
Resultatene ble nylig publisert i det prestisjetunge vitenskaplige tidsskriftet European Journal of Cancer, og studien er finansiert av Kræftens Bekæmpelse (den danske Kreftforeningen) og Nordic Cancer Union.
– Framskrivinger vil alltid være usikre
Andersson fra Karolinska Institutet understreker at Prevent-modellen er en modell for å beregne kreftforekomst i framtiden, og at den derfor er beheftet med usikkerhet.
– Slike framskrivninger vil alltid ha en viss andel av usikkerhet ved seg – men med de gode registrene vi har, er Norden likevel et velegnet område for å gjøre slike framskrivinger. Mange ulike variable er inkludert i beregningene, og disse dataene er av høy kvalitet. Derfor bør vi kunne legge vekt på resultatene i studien, sier hun.
Fakta
Røyking og kreft
Røyking øker risikoen for kreft i lunge, tykk- og endetarm, blære, nyre og urinveier, bukspyttkjertel, leppe, munnhule og svelg, lever, spiserør, livmorhals, strupe, eggstokk, samt leukemi (akutt myeloid leukemi)
Ifølge studien kommer 25 prosent av disse kreftformene til å være forårsaket av røyk i 2046, dersom røykevanene forblir på dagens nivå.
Prevent-modellen
Prevent-modellen bruker data om kreftforekomst, demografiske faktorer, røykevaner og relativ risiko for kreft forårsaket av røyking.
Studien inneholder framskrivninger for de fem nordiske landene Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge.
Studien er finansiert av Kræftens Bekæmpelse og Nordic Cancer Union (NCU)