3D-mammografi: Lovende, men tidkrevende

Tredimensjonale mammografibilder gir færre tilleggsundersøkelser for kvinnene, men legene bruker lengre tid på å tolke bildene.

Publisert 14. september 2018

Den store, randomiserte tomosyntesestudien som pågår i Mammografiprogrammet – To-Be-studien - har nylig publisert sine første resultater.

Overlege i brystradiologi og stipendiat Hildegunn Aase ved Brystsenteret ved Haukeland universitetssjukehus var førsteforfatter for artikkelen, som er publisert i European Radiology.

- Vi fant at andelen kvinner som måtte kalles tilbake for tilleggsundersøkelser det første året var lavere, om lag 3%, blant dem som var screenet med tomosyntese sammenlignet med dem som ble screenet med vanlig mammografi, hvor 3,6% av kvinnene måtte tilbakekalles, forteller Aase.

I tillegg viste målinger at stråledosen var omtrent den samme for de to teknikkene.

 

(saken fortsetter under bildet)

Videoen til venstre viser undersøkelse av et bryst med tomosyntese, bildet til høyre framstiller samme bryst med digital mammografi. Video og bilde fra GE Healthcare UK.

 

For røntgenlegene som gransket bildene, viste det seg litt mer tidkrevende med tomosyntese. Gjennomsnittlig tydetid var litt over 1 minutt ved tomosyntese (71 sekunder), sammenlignet med 41 sekunder for de vanlige bildene. 

- Innføring av nye teknikker innebærer at mange aspekter må vurderes, forklarer prosjektleder og leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, professor Solveig Hofvind.

- Dersom røntgenlegene bruker lengre tid på å tyde screeningbilder ved tomosyntese, må vi for eksempel også vite om andelen som må kalles inn for tilleggsundersøkelser går ned, for å vurdere om ressursbruken er hensiktsmessig.

Forskergruppen bak To-Be-studien ser fram til å kunne analysere resultatene fra hele den første screeningrunden, som vil si etter to års screening. Dette arbeidet har startet, og kan i følge forskergruppen forventes publisert i løpet av ett års tid.

- Det endelige svaret på om tomosyntese er mer eller like effektiv som dagens teknikk, får vi først vite når vi vet hvor mange tilfeller av brystkreft som oppdages, og hva slags type svulster dette er, sier Hofvind.

Bildene blir mer detaljerte

Fordelen med tomosyntesebilder er at de kan gi en mer detaljert framstilling av kjertelvevet i brystet enn vanlig mammografi - som er todimensjonal - kan, og at det dermed kan bli enklere å oppdage brystkreft.

-På vanlige mammografibilder kan det være vanskelig å skille normale tilstander, for eksempel kjertelvev som har lagt seg oppå hverandre, fra brystkreftsvulstene vi er interesserte i å oppdage. Dette skyldes at begge deler kan framstå nokså likt, som hvite eller lyse områder, på mammografibildene, forklarer Hofvind.

Det er de mange snittbildene som tas ved tomosyntese som gjør det enklere å skille brystkreftsvulstene fra normale tilstander i brystet.

I tidligere studier er det vist at det oppdages mer brystkreft i mammografiscreening dersom tomosyntese brukes i tillegg til vanlig mammografi. Men, utfordringen i disse studiene har vært at kvinnene fikk dobbel stråledose, noe som ikke er heldig - selv om dosene i seg selv er lave.

Det er derfor utviklet nye modeller og utstyr, der informasjonen som innhentes ved tomosyntese også brukes til å lage vanlige - men syntetiske - mammografibilder, uten noe tillegg av stråledose.

Det er denne nye metoden som nå studeres i det norske Mammografiprogrammet i den randomiserte, kontrollerte To-Be-studien, som du kan leser mer om her.

To-Be-studien studien er finansiert av midler fra Norges Forskningsråd og Kreftforeningen.