KI kan se tegn til brystkreft flere år før diagnose
Studien ble nylig publisert i anerkjente Jama Network Open av Jonas Gjesvik og medforfattere fra Kreftregisteret ved FHI, University of Washington og University of California.
Les hele studien her: Artificial Intelligence Algorithm for Subclinical Breast Cancer Detection
Forskergruppen bak studien har brukt en kommersielt tilgjengelig KI-algoritme som er utviklet for tidlig oppdagelse av brystkreft. Algoritmen ga en risikoscore for brystkreft fra 0 til 100 på screeningbildene for nær 120 000 kvinner som deltok i Mammografiprogrammet i perioden 2004 til 2018. Blant disse fikk 1600 kvinner diagnosen brystkreft.
Ved å analysere KI-scoren gjennom flere screeningrunder, fant forskerne at algoritmen allerede fire-seks år før diagnosen kunne identifisere økt risiko for brystkreft hos kvinner som senere utviklet sykdommen, sammenlignet med kvinner som ikke fikk påvist brystkreft.
Algoritmen klarte også å forutsi hvilket bryst som var i risiko;
– Vi fant at brystet som utviklet kreft fikk om lag dobbelt så høy KI-score som det motsatte brystet, allerede fire-seks år før kvinnene fikk diagnostisert brystkreft, sier Solveig Hofvind, prosjektleder for studien og leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, FHI.

KI gir nytt håp for persontilpasset screening
I dag tilbys alle kvinner 50 til 69 år mammografi hvert annet år gjennom Mammografiprogrammet, uavhengig av personlig risiko for brystkreft.
– Studien viser at KI-algoritmer som allerede finnes på markedet, kan brukes til å utvikle mer persontilpassede screeningprogrammer, sier Hofvind.
Det kan for eksempel bety tettere oppfølging av kvinner med høy risiko for brystkreft, mens kvinner med lav risiko kan screenes sjeldnere enn dagens standard.
I følge Hofvind er fagmiljøene godt kjent med at dagens «one-size-fits-all»-opplegg ikke gir like gode resultater for alle.
Gjennom snart 15 år har det pågått en rekke studier i Norge og internasjonalt for å finne ut hvordan mer tilpassede screeningprogrammer, som tar høyde for at kvinner har ulik risiko for å utvikle brystkreft, kan gjennomføres.
Eksempler på metoder som er prøvd ut, er blod- og spyttprøver, andre bildetakingsmetoder som MR eller ultralyd, ulike kategorier av mammografisk tetthet og ulik hyppighet på screeningundersøkelsene.
Men, ingen teknologi eller metode har vist seg solid og kostnadseffektiv nok til å kunne tas i bruk. Både i Norge og ellers i Europa er det fortsatt tilbudet om jevnlig mammografiscreening – vanligvis hvert annet år - som er anbefalt.
– KI-teknologi representerer et stort fremskritt innen brystkreftscreening, både når det gjelder presisjon og kostnadseffektivitet. Vi er allerede i full gang med flere studier for å få mer av kunnskapen vi trenger om hvordan KI kan brukes for å persontilpasse framtidens mammografiprogram, sier Hofvind.
Banebrytende KI-studie er i gang i Mammografiprogrammet
Mammografiprogrammet startet i 2024 en av verdens største studier på kunstig intelligens (KI) i mammografiscreening. Studien inviterer 140 000 kvinner og skal undersøke om KI kan være like bra eller bedre enn leger til å påvise brystkreft. Studien ledes av Kreftregisteret i samarbeid med helseforetakene.
Les mer om den pågående studien her.