Immunterapi til stadig flere kreftpasienter i Norge
– Dette arbeidet gir oss et viktig bilde av hvem som får immunterapi i Norge, hvordan behandlingen brukes og hvordan pasientene i klinisk praksis skiller seg fra de som er med i kliniske studier, sier forsker og prosjektleder Bettina Kulle Andreassen ved Kreftregisteret, FHI.
Studien er basert på data fra Kreftregisteret inkludert Norsk melanomregister og Norsk pasient- og legemiddelregister. Den analyserer hvordan 2 083 pasienter har blitt behandlet med immunterapi i Norge fra 2014 til 2021. Det betyr at den inkluderer alle pasienter med føflekkreft som har spredt seg, og som har fått behandling med immunterapi i denne perioden.
Les hele studien her: From trials to practice: Immune checkpoint inhibitor therapy for melanoma patients in Norway
Denne studien er en del av et langt større arbeid ved Kreftregisteret, der forskerne kartlegger bruk av immunterapi og nye, avanserte behandlinger mot kreft. De følger også med på hvordan det går med pasientene etter slik behandling.
Les mer om satsingen på kartlegging av ny kreftbehandling og overlevelse her
Mange ville vært ekskludert fra kliniske studier
Immunterapi har blitt en av de mest effektive behandlingsformene for pasienter med avansert føflekkreft. Behandlingen aktiverer kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreftcellene. Tidligere studier har vist gode resultater i kontrollerte kliniske forsøk, men det har vært mindre kunnskap om hvordan behandlingen fungerer i reell klinisk praksis.
– Vårt prosjekt gjør det mulig å analysere hvordan behandlingen fungerer i praksis og for en bred pasientgruppe, sier Andreassen.
– Mange av pasientene i denne studien ville ikke blitt inkludert i kliniske studier, for eksempel på grunn av spredning av kreft til hjernen eller andre underliggende sykdommer. Omtrent 1 av 5 ville blitt ekskludert fordi de har en autoimmun sykdom.
Pasientene som behandles i klinisk praksis i Norge er også eldre enn de som vanligvis deltar i kliniske studier. Gjennomsnittsalderen er 68 år, mot 60 til 62 år i kliniske studier.
– Med våre data kan vi derfor bidra med viktig kunnskap som det er vanskelig å få på andre måter, sier Denise Reis Costa som er postdoc og førsteforfatter til studien.

Rask tilpasning til nye behandlinger
Studien viser også at de kliniske miljøene i Norge er raske til å ta i bruk nye legemidler etter de blir godkjent. Fra 2014 til 2021 har bruken av immunterapi endret seg betydelig.
Det har vært en markant overgang fra bruk av tidlige generasjoner av immunterapi, som ipilimumab til nivolumab og pembrolizumab, som også har vist seg mer effektive i behandling, sier Reis Costa.
Kombinasjonsbehandling har også blitt stadig mer brukt for pasienter som tåler en mer intensiv behandling.

Følger nøye med på mulige sosiale ulikheter
Studien finner også forskjeller i hvor pasientene som behandles med immunterapi kommer fra og deres sosioøkonomiske bakgrunn. Nærmere to tredjedeler av pasientene bodde i Sørøst-Norge og pasienter med høyere utdanning og inntekt fikk oftere den mest avanserte kombinasjonsbehandlingen.
Ifølge Reis Costa er dette viktig å følge opp videre for å sikre likeverdig behandling til alle pasientgrupper.
Historisk forbedring i overlevelse
Når det gjelder overlevelse for pasienter med føflekkreft med spredning, viser tallene fra Nasjonalt kvalitetsregister for melanom en eksepsjonell utvikling de siste tiårene:
For melanompasienter med fjernspredning har fem års relativ overlevelse økt fra 15 prosent på tidlig 2000-tall til nesten 50 prosent i dag.
– Dette er en markant forbedring, og mye av denne effekten skyldes nok innføring av immunterapi, sier Andreassen.

Viktig grunnlag for videre forskning
Til nå har det ikke vært noen detaljert oversikt over immunterapibehandling i Norge. I tillegg til bedre forståelse av hvordan immunterapi brukes gir studien et godt grunnlag for videre forskning på prognose og bivirkninger ved slik behandling.
– Dette er viktig kunnskap for å sikre at norske kreftpasienter får best mulig behandling, avslutter Andreassen.