Tarmscreeningpiloten: Grunnlaget for det nasjonale screeningprogrammet

Tarmscreeningprogrammet, som ble innført i 2022, inviterer alle 55-åringer i Norge til å delta i screening for tarmkreft.

Les mer om tarmscreeningprogrammet her.

Grunnlaget for programmet ble lagt gjennom et omfattende pilotprosjekt, som startet i 2012. I løpet av piloten ble over 140 000 kvinner og menn i alderen 50 til 74 år fra Østfold og Vestre Viken invitert til screening.

De siste invitasjonene i pilotprosjektet ble sendt ut høsten 2023, og den siste prøven ble analysert i desember samme år. Nylig ble også den siste koloskopiundersøkelsen gjennomført og satte dermed punktum for den primære datainnsamlingen i dette omfattende prosjektet.

– Piloten har gitt oss uvurderlig innsikt i hvordan vi best kan implementere et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Erfaringene fra piloten har vært særlig viktige for å sikre høy kvalitet og gode rutiner i Tarmscreeningprogrammet, sier Kristin Ranheim Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen.

Hovedfunn fra piloten

Piloten sammenlignet to metoder for screening mot tarmkreft: iFOBT, en hjemmetest som sjekker for blod i avføringen, og sigmoidoskopi, som er en kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen. Deltagerne ble tilfeldig fordelt til en av disse metodene. De som tok hjemmetesten fikk muligheten til å delta inntil fire ganger.

Ved påvist blod i avføringen eller funn av polypper ved sigmoidoskopi, ble de tilbudt koloskopi, en undersøkelse av hele tykktarmen.

Resultater:

• Deltagelse: 70 % av deltagerne gjennomførte én eller flere runder med iFOBT, mens litt over halvparten deltok i sigmoidoskopigruppen.
• Positive tester: 19,9 % fikk positive tester ved iFOBT etter fire runder, sammenlignet med 9,4 % i sigmoidoskopi-gruppen.
• Koloskopier: Over 90 % av de som fikk en positiv test og ble henvist til koloskopi, deltok på den. Totalt 13 757 koloskopier ble utført, med 9 883 fra iFOBT-gruppen og 3 874 fra sigmoidoskopi-gruppen.
• Funn ved koloskopi: Over 500 krefttilfeller ble oppdaget, og mer enn 4000 deltakere fikk påvist avanserte polypper.

Flere krefttilfeller oppdaget tidlig

I piloten ble flere krefttilfeller funnet i tidlig stadium, sammenliknet med befolkningen generelt.

– Dette er et svært viktig resultat fordi tarmkreft diagnostisert i tidlig stadium har en veldig god prognose, påpeker Randel.

Ved iFOBT (avføringsprøve) ble flere krefttilfeller og avanserte polypper oppdaget, mens sigmoidoskopi fjernet flere ikke-avanserte polypper. Oppfølgingen av dataene over tid vil gi mer innsikt i effekten av de to metodene.

– Med årene vil vi få langtidsdata på forekomst og dødelighet av tarmkreft i de to gruppene og bedre kunne vurdere forskjellene mellom metodene, sier Randel.

Stor forskningsproduksjon

Piloten har ført til omfattende forskning som både har styrket kunnskapen om screening og vil bidra til fremtidig utvikling av Tarmscreeningprogrammet.

Så langt har prosjektet bidratt til:
• 10 PhD-prosjekter (4 fullførte og 6 pågående)
• 40 vitenskapelige publikasjoner
• 25 masteroppgaver

– Vi har allerede hatt en betydelig forskningsproduksjon, men det er nå, med et komplett datasett, og oppfølging på forekomst og død av tarmkreft at vi virkelig kan fordype oss i dataene, sier Randel.

– Jeg gleder meg til å se hva vi kan oppnå fremover og satser på mange gode prosjekter som kan bidra til å styrke kunnskapen om forebygging og tidlig oppdagelse av tarmkreft.

Les mer om forskningen og se publikasjoner fra piloten her.

Erfaringer som styrker det nasjonale programmet

Kunnskap fra piloten har vært sentralt i arbeidet med å utvikle informasjonsmateriell, etablere invitasjonsrutiner og sikre god flyt for deltagerne i Tarmscreeningprogrammet. Erfaringene har også vært viktige for å bygge opp systemer for monitorering, kvalitetssikring og utvikling av effektive IT-løsninger.

– Erfaringene og resultatene fra et så omfattende pilotprosjekt gjorde oss bedre rustet til å innføre det nasjonale tarmscreeningprogrammet, sier Randel.

Pilotprosjektet har også spilt en viktig rolle i rekrutteringen og opplæringen av leger i spesialisering i fordøyelsessykdommer. 15 av 17 leger som ble utdannet under piloten, jobber i dag som gastroenterologer – en kompetanse som er blitt enda mer etterspurt på grunn av det økende behovet for koloskopiundersøkelser. Dette gjelder både som følge av generell aktivitetsvekst og innføringen av Tarmscreeningprogrammet.

– Gjennom et strukturert opplæringstilbud i Endoskopiskolen har vi utdannet mange koloskopører de siste 12 årene. Dette er etterspurt kompetanse som kommer både deltagerne i screeningprogrammet og andre pasienter til gode, forklarer Randel.

For mer informasjon om opplæringstilbudet knyttet til screeningprogrammet, se Endoskopiskolen.no

Markering av 12 års samarbeid

5. november ble pilotprosjektet markert med en samling for alle som har bidratt de siste 12 årene. Her ble de nyeste dataene fra piloten presentert, sammen med ny forskning og mulighet for erfaringsutveksling blant de som har jobbet med prosjektet. Dette var en anledning til å anerkjenne arbeidet som har lagt grunnlaget for det som nå er blitt et landsdekkende screeningprogram.

Fra markering av Tarmscreeningpiloten. 

Fra venstre: Bente Bryhn (medlem av styringsgruppen for Pilotprosjektet, Helsedirektoratet) Kristin Ranheim Randel (leder for Tarmscreeningseksjonen), Anita Jørgensen (Seniorrådgiver, Kreftregisteret), Giske Ursin (direktør Kreftregisteret ved FHI), Arne Wibe (medlem av styringsgruppen for Pilotprosjektet, NTNU).

Les mer om Tarmscreeningpiloten her.