Mammografiprogrammet: Størst gevinst for de som møter hver gang

Kvinner i alderen 50 til 69 år inviteres til Mammografiprogrammet hvert annet år. Studier viser at det er kvinnene som møter jevnlig - det vil si ved hver invitasjon - som har aller størst nytte av tilbudet.
Sist oppdatert:

- Vi ser at det påvises flere tilfeller av brystkreft, og at svulstene er større og mer aggressive blant kvinnene som hopper over en eller flere oppmøter i Mammografiprogrammet enn blant de som møter hver gang de får invitasjon, sier Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet og seksjonsleder og forsker ved Kreftregisteret i FHI.

Hofvind refererer til en stor studie fra Kreftregisteret med over tre millioner screeningundersøkelser inkludert, som ble publisert i Journal of Medical Screening juni 2024.

I studien fant forskergruppen også at det var flere som måtte tilbake for tilleggsundersøkelser, og som måtte ta nåleprøve (biopsi) av brystet, blant kvinnene som møtte uregelmessig enn blant de som møtte ved hver invitasjon.

Det var en tydelig trend at jo lenger kvinnene ventet med å møte, jo større var disse ulempene.

Hofvind peker på at det snakkes mye om persontilpasninger og kostbare intervensjoner i helsevesenet. 

- Å oppfordre kvinnene til å møte regelmessig er et lite kostbart tiltak. Kvinnene får større nytte av tilbudet, avtalte timer brukes og kostnadseffektiviteten øker – dette er kun vinn-vinn. Resultatene er et bedre, mer effektivt og tryggere program, både for kvinnene selv og for samfunnet, sier Hofvind.

 

Se vår informasjonsfilm om betydningen av å møte hver gang man får invitasjon:

Brystkreft oppdaget på screening gir bedre overlevelse

En annen studie publisert av Kreftregisteret i British Journal of Cancer har sammenlignet overlevelse av brystkreft blant kvinner som har fått påvist sykdommen i Mammografiprogrammet med de som har fått sykdommen påvist på grunn av symptomer, enten mellom screeningoppmøter eller utenfor programmet.

Studien inkluderte opplysninger om over 16 000 brystkreftpasienter som i perioden 1996 til 2011 hadde mottatt minst én invitasjon til Mammografiprogrammet.

Hovedfunnet var at kvinnene som fikk brystkreft påvist ved screening hadde bedre overlevelse enn de som fikk brystkreft påvist på grunn av symptomer.

- Ti år etter diagnose var det bare 6% av kvinnene med screeningoppdaget brystkreft som hadde dødd av sin sykdom, mens det tilsvarende tallet var 20% i den andre gruppen, sier Hofvind.

Hofvind sier resultatene er i tråd med flere tidligere studier som har vist at innføringen av Mammografiprogrammet har bidratt til at færre kvinner dør av brystkreft.

Resultatene er også i tråd med den forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet som Forskningsrådet gjennomførte i 2008 til 2015. Den konkluderte med at screeningprogrammet er kostnadseffektivt og har ført til redusert dødelighet av brystkreft blant kvinnene som inviteres.

Bedre livskvalitet blant brystkreftoverlevere med screeningoppdaget brystkreft

Mammografiprogrammets mål er å finne brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen.

Da øker mulighetene for at flere skal få mer skånsom behandling, noe som igjen gir mindre risiko for bi- og seneffekter av behandlingen, i tillegg til å redusere dødeligheten av sykdommen.

En studie forskere ved Kreftregisteret publiserte i 2022 undersøkte sammenhengen mellom brystkreftbehandling og kvinners langsiktige livskvalitet.

Her fant forskergruppen at kvinner som har hatt brystkreft, rapporterte høyere livskvalitet i årene etter diagnose hvis de hadde fått sykdommen påvist gjennom Mammografiprogrammet enn hvis brystkreften hadde blitt oppdaget på grunn av symptomer.

Høyest livskvalitet ble rapportert fra studiedeltakerne som aldri hadde hatt brystkreft.

En sannsynlig forklaring på forskjellene i livskvalitet, er at kvinnene med screeningoppdaget brystkreft har hatt mulighet for mer skånsom behandling.

- Vi fant at kvinnene med brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet, i større grad hadde beholdt brystet etter operasjon, og færre hadde fått cellegift og hormonbehandling enn de som hadde oppdaget sykdommen på grunn av symptomer, sier lege og forsker Nataliia Moshina ved Kreftregisteret i FHI, som var førsteforfatter for studien.

Studien var basert på opplysninger fra om lag 4 500 kvinner i alderen 50 til 69 år, der noen hadde hatt brystkreft og andre ikke, og som i 2019 takket ja til å delta i en spørreundersøkelse fra Kreftregisteret om livskvalitet.

Nyttig informasjon også for fastleger

Mange fastleger er i kontakt med kvinnene i Mammografiprogrammets målgruppe og får spørsmål om brystkreft og mammografi.

Basert på de aktuelle studiene, har Kreftregisteret derfor også laget en informasjonsfilm rettet mot fastlegene om gevinsten ved jevnlig oppmøte til mammografi:

Les også: