Tarmscreening og innvandrere: Hvordan øke deltakelsen?

Studien er gjennomført av forskere ved Kreftregisteret/FHI, og funnene ble nylig publisert i BMC Health Services Research. 

Manglende kunnskap om tarmkreft, språkbarrierer, begrenset digital kompetanse og kulturelle oppfatninger om helse viste seg å være mulige hindringer for deltakelse i tarmscreening.

Nadia Iqbal, førsteforfatter av studien og doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret/FHI, forklarer at beslutningen om å delta i screeningprogrammet sjelden er enkel eller rett frem:

— Det er mange forskjellige faktorer som bidrar til at noen velger å delta eller ikke delta i screening. Denne studien gir oss innsikt i kompleksiteten som ligger bak en persons avgjørelse om deltakelse.

Figuren viser hvilke faktorer som påvirker pakistanske innvandreres tilgang til og holdninger overfor tarmscreening.

Les hele studien her: Access to colorectal cancer screening for Pakistani immigrants in Norway – a qualitative study

Lav deltakelse blant innvandrere

Tarmscreeningprogrammet, startet i mai 2022, og er et nasjonalt screeningtilbud rettet mot personer i alderen 55 og 65 år. Målet er å oppdage tarmkreft på et tidlig stadium og øke overlevelsen. Imidlertid viser flere studier lavere deltakelse i screening blant innvandrere, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Iqbal understreker viktigheten av å inkludere innvandrere:

— Innvandrere utgjør over 16 prosent av den norske befolkningen. De er en mangfoldig gruppe, men også blant de mest sårbare. Ved å øke deltakelsen blant innvandrere kan vi forbedre effektiviteten av screeningprogrammene og redusere sosial ulikhet i helse.

Studien bygger på kvalitative intervjuer med tolv pakistanske innvandrere i alderen 50 til 65 år. Deltakerne hadde variert bakgrunn når det gjaldt alder, kjønn, utdanning, arbeidserfaring, botid i Norge, og kjennskap til norsk språk og kultur. Intervjuene ble gjennomført på norsk, urdu eller punjabi, avhengig av hva deltakerne foretrakk.

Språkbarrierer og helsekompetanse kan hindre deltakelse

Studien viste at lav helsekompetanse og språkbarrierer er viktige faktorer som gjør det utfordrende for mange å forstå informasjonen de mottar om screening. En deltaker beskrev også hvordan digitalisering av helseinformasjonen kan ekskludere dem uten digitale ferdigheter:

«People can google it. We can’t google and stuff like that. Now everything comes digitally which I often don’t see because it’s difficult for me.»

Dette sitatet belyser hvordan digitaliseringen av helseinformasjon kan ekskludere de som mangler digitale ferdigheter eller tilgang til teknologi.

En annen deltaker beskrev utfordringene med å navigere i et helsesystem som ikke alltid er tilpasset deres behov:

«Norwegians know of these things. But we don’t know what our rights are. And they [health care system/authorities] don’t tell us that much. If they tell us… like if we know, then they will help us. I am not saying that they don’t help.»

Disse sitatene illustrerer hvordan både personlig og organisatorisk helsekompetanse må styrkes for å sikre at innvandrere får den nødvendige forståelsen for å kunne ta informerte valg.

— Med lav helsekompetanse vil ikke innvandrere ha forutsetninger for å ta et informert valg, det enkleste kan dermed bli å ikke delta, sier Iqbal.

— Vi som organisasjon må derfor sørge for at de forstår informasjonen. Hvis vi ikke greier dette, er det vi som har lav organisatorisk helsekompetanse, understreker hun.

Fastlegen og familiens rolle

Studien fremhever viktigheten av fastlegen og familiemedlemmer som sentrale formidlere av helseinformasjon. Flere deltakere mente at en anbefaling fra fastlegen eller fra voksne barn ville øke sannsynligheten for å delta i screeningprogrammet.

— Voksne barn spiller ofte en viktig rolle i beslutninger knyttet til helse, særlig når det gjelder å forstå og tolke helseinformasjon, sier Iqbal.

For å øke deltakelsen blant pakistanske innvandrere mener Iqbal at informasjon må være tilgjengelig på språk de forstår, og formidles gjennom kanaler de bruker. En tilnærming der fastlegen aktivt informerer om screeningprogrammet, kan være et effektivt tiltak.

— Vi trenger flere studier for å kunne svare på hva de mest effektive tiltakene er, men det er tydelig at en bedre forståelse av hvordan informasjon presenteres og gjøres tilgjengelig vil være sentralt for å øke deltakelsen i Tarmscreeningprogrammet blant innvandrere, sier hun.

• Studien er en del av prosjektet ImmigrantScreen. Les mer om prosjektet her.
• Les også: Ingen effekt av invitasjon på morsmål