Benzen mulig årsak til lungekreft blant offshorearbeidere
Resultatene kommer fram i ny forskning fra Kreftregisteret ved FHI, og funnene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Occupational and Environmental Medicine.
Det var også antydning til økning for all lungekreft og for andre undergrupper av lungekreft, men risikobildet var ikke like tydelig som for adenokarsinom.
I løpet av studieperioden 1999–2021, var det 399 som fikk lungekreft som sin første kreftform, blant 25 347 mannlige offshorearbeidere.
Les hele studien her:
Benzene exposure and risk of lung cancer in the Norwegian Offshore Petroleum Worker cohort
Tidligere har forskerne funnet noe høyere forekomst blant offshorearbeidere enn i befolkningen for øvrig; I perioden 1999–2017 ble det observert 386 lungekrefttilfeller mot 357 forventede.
Flere studier og økende oppmerksomhet rundt benzen og lungekreft
Funnene fra Kreftregisterets kohort trekker i samme retning som en stor samlestudie på benzen og lungekreft hvor 14 enkeltstudier fra Europa og Canada ble slått sammen. Denne samlestudien hadde over 12 000 lungekrefttilfeller, og forskerne fant overbevisende sammenhenger mellom benzen og lungekreft, både samlet og for alle undergrupper av lungekreft.
ved Kreftregisteret/FHI
Ronnie Babigumira er doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret/FHI og UiO og er førsteforfatter på det norske arbeidet.
Han peker på at størrelsen på den norske studien kan være forklaringen på at han og hans kollegaer ikke finner en like tydelig sammenheng for all lungekreft samlet som den store internasjonale studien.
— Vår studie er betydelig mindre enn den internasjonale samlestudien. Men vår studie fyller ut bildet fordi den bygger på en kohort over ansatte fra én spesifikk industri og yrkesgruppe, mens den internasjonale samlestudien inkluderte befolkningsbaserte studier med deltakere fra mange ulike yrkesgrupper og oppnådde dermed større forskjeller i eksponering, forklarer Babigumira.
Benzen som mulig årsak til flere kreftformer
Siden 1970-tallet har International Agency for Research on Cancer (IARC, WHOs kreftforskningsinstitutt) klassifisert benzen som sikker årsak til akutt myelogen leukemi hos mennesker.
De siste tiårene har det kommet til flere studier som også viser sammenheng med andre former for blod- og lymfekreft.
— Dette har vi også sett blant offshorearbeidere i våre materialer, sier Jo Stenehjem som er seniorforsker ved Kreftregisteret og UiO, og som leder studien.
Les tidligere forskning her:
Benzene exposure and risk of lymphohaematopoietic cancers in 25 000 offshore oil industry workers
Han forklarer at siden IARCs forrige oppsummering for benzen i 2017, har det vært viktig å avklare benzens rolle når det gjelder andre former for kreft. Han viser til at forskergruppen hans tidligere har funnet mulige sammenhenger mellom benzen og kreft i urinblære og hud.
Flere årsaker til lungekreft
Lungekreft har flere kjente risikofaktorer, hvorav mange er til stede i arbeidsmiljøet offshore. Den viktigste årsaken til lungekreft er likevel tobakksrøyking.
— Vi så også på sammenhengen mellom røyking og lungekreft blant offshorearbeidere, og vi fant som ventet en sterkt økt risiko blant dem som røykte mye sammenlignet med dem som hadde sluttet eller ikke røykte i det hele tatt, sier Babigumira.
Dette forteller oss at røykedataene for offshoreansatte er pålitelige og at de gir en god justering for røykeeffekten når de studerer sammenhengen mellom benzen og lungekreft.
Babigumira forklarer at man i Kreftregisterets offshorekohort også har data på andre kjente årsaksfaktorer til lungekreft, som sveiserøyk, asbest, krystallinsk silika og dieseleksos. Dermed kunne de også ta høyde for disse faktorene, sammen med røyking, når de analyserte sammenhengen mellom benzen og lungekreft.
Hvordan påvirker benzen organer i kroppen?
Benzen er en fargeløs væske, et løsemiddel, som finnes naturlig i petroleumsstrømmen. Benzen er svært flyktig, og går altså lett over fra væske til gass. Man kan derfor puste inn benzen som gass, eller stoffet kan taes opp tas via søl på huden. Det har vært kjent i over hundre år at benzen er giftig for benmargen og at stoffet kan skade dannelsen av blodceller. På 1970-tallet ble det klart at benzen kan lede til blod- og lymfekreft.
Både dyrestudier og befolkningsstudier tyder på at benzen kan føre til kreft også i hud og lunge. I menneskekroppen omdannes benzen og kan forårsake lokal celleskade og føre til skader av DNA (arvestoffet).
– Vi vet en god del om hvordan benzen påvirker biologien slik at kreftsykdom kan settes i gang, men mekanismene kan variere med hvilke celler og vev som utsettes for benzeneksponering. IARC har til nå mistenkt, men ikke regnet lungekreft som en sikker kreftform forårsaket av benzen. Med våre og andres funn kan det bli nødvendig å vurdere dette spørsmålet på nytt, og da må vi være åpne for at dette standpunktet kan bli endret, mener Stenehjem.
Kan være yrkessykdom
–Den svake økningen i lungekreft blant offshorearbeidere sammenlignet med befolkningen for øvrig, er ikke større enn at den kan skyldes både forskjeller i røykevaner og påvirkninger i arbeidsmiljøet, forklarer Babigumira.
Mens den store internasjonale samlestudien peker altså på en sammenheng for all lungekreft sett under ett, og for flere undergrupper av lungekreft.
Dette er epidemiologiske studier, som altså sier noe om sammenhenger på gruppenivå. Forskerne mener dermed at disse nye studiene samlet sett trekker i retning av at lungekreft kan være en yrkessykdom for arbeidstakere som er utsatt for benzen.
– I spørsmål om yrkessykdom for den enkelte arbeider, vil man likevel måtte gjøre en vurdering på individnivå som omfatter hva man har jobbet med og til hvilken tid. I vår studie ser det altså ut til at lang varighet av benzenpåvirkning spiller en rolle på gruppeplan, men i spørsmål om yrkessykdom må dette altså fastsettes ut fra hver enkelt arbeiders situasjon og historikk, påpeker Stenehjem.
Viktig samarbeid og forankring hos partene i arbeidslivet
Prosjektet er forankret i trepartssamarbeidet hvor arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og Havindustritilsynet (tidl. Petroleumstilsynet) er representert.
Studien er finansiert av Norges forskningsråd som et kompetanseprosjekt med næringslivet hvor ni operatørselskaper og Rederiforbundet bidrar som industripartnere.
Studien er gjennomført i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Albert Einstein College of Medicine (USA) og National Cancer Institute (USA)
