38.094 nye krefttilfeller i 2023

I 2023 fikk 1623 kvinner i Norge lungekreft. Det er 132 tilfeller færre enn året før, og ratene har gått ned fra 54 til 49 tilfeller per 100.000 kvinner.

Det viser tall fra Kreftregisterets rapport Cancer in Norway 2023

– Dette er etterlengtede tall - lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier direktør Giske Ursin.

Hun noterer seg også at nedgangen fra 2022 til 2023 ser ut til å passe inn i en større trend, og at for første gang er kvinnenes lungekreftrater for siste femårsperiode lavere enn for den forrige perioden.

– Når man ser på krefttall for ett enkeltår kan tilfeldigheter spille inn, men nå går ratene for hele femårsperioden for første gang nedover – riktignok ikke veldig mye, men nå håper vi at det aldri mer kommer til å være så mye lungekreft blant kvinner i Norge som det var for fem år siden, sier Ursin.

Se også temasiden om lungekreft

Fortsatt nedgang i lungekreft blant menn

For menn har kurvene for lungekreft pekt tydelig nedover i flere år allerede, og etter toppnivået på begynnelsen av 2000-tallet.

– Også blant menn registrerer vi i 2023 en klar nedgang fra året før – og det er vi naturligvis også glade for, selv om vi nå etter hvert har begynt å venne oss til og sånn sett forventer en gradvis nedgang i lungekreft blant menn, sier Ursin.

I 2023 var det 1696 tilfeller av lungekreft blant menn, og raten var 56 per 100.000 menn. Det er 40 år siden sist lungekreftraten for menn var under 60 per 100.000 - i 1983, da den lå på 58.

Siden forrige femårsperiode er det en prosentvis nedgang på -9,8 prosent for menn og -2,8 prosent for kvinner.

Nedgang for en rekke kreftformer de siste årene

Lungekreft er imidlertid ikke den eneste kreftformen der det er nedgang å spore.

I løpet av de aller siste årene har mange kreftformer flatet ut eller gått nedover – med rater som er lavere den siste femårsperioden sammenlignet med den forrige.

Dette gjelder flere av de store kreftformene som prostatakreft, tykk- og endetarmskreft, gynekologisk kreft, testikkelkreft og leukemier og lymfomer.

– Ser vi på kreftutviklingen i et langt perspektiv, som hele 2000-tallet, eller helt siden vi begynte å registrere kreft på 1950-tallet, så har imidlertid kreftforekomsten i samfunnet økt. Det skyldes først og fremst at vi har blitt flere, og at det er langt flere eldre i samfunnet – men også livsstil spiller inn, sier Ursin.

Les mer om de ulike kreftformene her

Ikke tegn til hudkreft-nedgang

Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

– Her er hudkreft og melanom i en særklasse, dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

Disse kreftformene har nær sammenheng med solingsvaner og solbrenthet, og der mange av tilfellene kunne vært forebygget.

En annen kreftform som også øker, men som ikke har en like klar årsakssammenheng, er kreft i skjoldbruskkjertelen.

– Dette er i utgangspunktet ikke en veldig vanlig kreftform, men den prosentvise økningen de siste årene har vært stor – 13 prosent for menn og 16 for kvinner. Det er ikke noen veldig åpenbar grunn for denne økningen, men man regner med at mange av disse tilfellene henger sammen med økt diagnostisk aktivitet, og at en god del av dem avdekkes mer eller mindre tilfeldig, når pasienten egentlig er til utredning for noe annet, sier Ursin.

I 2023 var det 153 menn og 344 kvinner som fikk kreft i skjoldbruskkjertelen.