Klar tale fra kreftmiljøet: Advarer mot å flytte Kreftregisteret
Reaksjonene i kreftmiljøet har vært kraftige, og preget av både undring og bekymring, etter forslagene som kom fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Der foreslår regjeringen at Kreftregisteret skal flyttes og legges inn under Folkehelseinstituttet (FHI). I dag er Kreftregisteret en del av sykehusstrukturen, og organisert som en egen enhet under Oslo Universitetssykehus (OUS).
- Vi er glade, rørte og overveldet over de massive tilbakemeldingene som kommer fra et samlet kreftmiljø i Norge, og også reaksjonene som kommer fra internasjonale aktører, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.
Hun sier at forslaget kom som et sjokk på Kreftregisteret og de ansatte, fordi ingen ante noe om at Kreftregisteret var en del av noen prosess.
Hun frykter - i likhet med mange av de som har gitt sine uttalelser - at forslaget ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt og utredet.
- Slike store endringer bør utredes skikkelig fordi konsekvensene kan være så store. Det kan tenkes at kreftmiljøet kan få enda bedre nytte av Kreftregisteret dersom vi organiseres et annet sted enn under ett enkelt sykehus - men vi tror ikke det er klokt å ta oss ut av selve helseforetak-strukturen, sier hun.
Hun peker på at Kreftregisteret er tett integrert i spesialisthelsetjenesten, gjennom blant annet kvalitetsregistrene og screeningprogrammene.
Ursin understreker også at dersom en oppløsing av denne tette integrasjonen og organiseringen likevel skulle finne sted, så ville man måtte utrede strukturelle endringer i samhandlingen mellom FHI og RHF-ene.
- Andre konsekvenser av en slik flytting, deriblant kostnadene, er heller ikke utredet, sier hun.
Advarsel fra Danmark: Ikke gjør samme feil som vi gjorde
Fra den danske kreftforeningen, Kræftens Bekæmpelse, kommer et brev med en kraftig advarsel mot å gjøre samme feil som danskene i sin tid gjorde.
De gjorde en tilsvarende organisatorisk endring i 1996, og peker på at kostnadene ved registrering ble fordoblet, samtidig som de mistet den daglige kontakten til forskning og klinikk, som var så viktig for kvaliteten og forståelsen av de innrapporterte dataene.
"Vi opfordrer til at man i modsætning til kræftpakker ikke gør som i Danmark, da det vil skade mulighederne for god styring af kræftbehandling, tidlig diagnose og statistik, men at man for-bliver i det kliniske miljø hvor klinikere har medejerskab og interesse for gode data.", skriver Jesper Fisker, CEO i Kræftens Bekæmpelse og tidligere direktør for Sundhetsstyrelsen (altså dit det danske kreftregisteret ble flyttet i 1997) og overlege Hans Storm i Kræftens Bekæmpelse.
En rekke innlegg og støttebrev
Støtten til Kreftregisteret har kommet i form av brev til myndigheter og politikere, innlegg i mediene, og da særlig i Dagens Medisin - og også direkte til Kreftregistetet.
Blant de mange som har ytret seg er:
Fagrådsledere i kvalitetsregistrene
"Vi som arbeider innen kreftområdet, ser ikke behovet for en slik omorganisering, og vi er bekymret for at det vil svekke et velfungerende fagmiljø som er viktig for kvaliteten av kreftbehandlingen i hele landet."skriver de 11 fagrådslederne av kvalitetsregistrene i et innlegg i Dagens Medisin.
De er klinikere fra ulike helseforetak rundt om i Norge, og er blant de som har et særlig tett samarbeid med Kreftregisteret i arbeidet med å heve kvaliteten på kreftomsorgen her til lands.
Les innlegget her:
Ta lærdom av Kreftregisterets suksess!
De ber om at flytteforslaget avvises, eller at det i det minste gjøres en skikkelig konsekvensutredning.
"I stedet for å anonymisere Kreftregisteret som en del av en større organisatorisk enhet, bør man dra lærdom fra registerets suksess og sterke plass i fagfolks bevissthet.", skriver de.
Norsk onkologisk forening
I et brev til helseministeren advarer foreningen for kreftlegene, Norsk onkologisk forening, om å flytte Kreftregisteret.
«Det er uforståelig for oss at et slikt forslag ble lagt frem tilsynelatende uten involvering av, eller høring fra, partene i saken.» skriver de i brevet.
Les mer: Ber regjeringen snu i saken om flytting av Kreftregisteret
Onkologisk forum
I et brev til helseministeren skriver styreleder i Onkologisk Forum, Petter Brandal, at de ikke er enig i forslaget om å flytte Kreftregisteret. De ser med stor forundring og skepsis på forslaget som vedrører ny organisering av Kreftregisteret, og er bekymret for at dette vil medføre en svekkelse av kreftfeltet.
"Spør man kreftmiljøet utenfor Kreftregisteret synes svaret unisont: den foreslåtte omorganisering innebærer en betydelig risiko for at kreftregistreringen og kreftforskningen svekkes; for eksempel vil man være redd for fremtiden til kvalitetsregistrene.", skriver han.
Sentrale kreftepidemiologer og kreftforskere
Flere kreftforskere uttrykker også bekymring for den foreslåtte omorganiseringen.
Blant dem er professorene Tone Bjørge, Pål Romundstad og Torkjel M. Sandanger, som skriver at de er redd for at Norges kreftepidemiologiske sentrum vil forvitre dersom Kreftregisteret legges inn under FHI.
Les innlegget her:
Kreftregisteret må ikke flyttes
"Dagens plassering av Kreftregisteret under helseforetakene bringer gode data, kunnskap og forskning nærmere sykehus og kommuner – slik at forebygging og behandling styrkes og kan ses på under ett.", skriver de.
Også en av nestorene innen norsk kreftforskning, med særlig fokus på prostatakreft og testikkelkreft, Sophie Fosså, har skrevet kronikk i Dagens Medisin, under tittelen Radiumhospitalet og Kreftregisteret trenger hverandre
Hun understreker at Kreftregisteret ikke bør flyttes, hvis Norge fortsatt vil ha onkologer som – ved siden av sin kliniske innsats – er interessert i klinisk kreftforskning.
International Agency for Research on Cancer - IARC
Kreftforekningsintituttet i WHO, IARC, har sendt brev til helseministeren, der de advarer mot å flytte Kreftregisteret, og peker på den viktige rollen Kreftregisteret spiller på det internasjonale kreftfeltet.
"Denne organisatoriske endringen er truende for Kreftregisterets evne til å framholde sin rolle som en viktig aktør og pådriver for kreftforebygging, screening og kreftomsorg i Norge, og flyttingen kan og må unngås", skriver direktør Elisabete Weiderpass.
Kreftforeningen
- og andre pasientforeninger
Kreftforeningen frykter at nødvendige endringer for å modernisere screeningprogrammene skal ta lengre tid og bli dyrere å gjennomføre.
– Det kan i verste fall bety at kvaliteten på screeningen blir svekket, noe som gjør at nordmenn ikke oppdager kreft like tidlig, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til Dagens Medisin.
Skal vi ha et av verdens beste kreftregistre også i fremtiden, er vi helt avhengig av høye ambisjoner, understreker hun.
– Vi er opptatt av at det skal satses, at endringer skal føre til et enda bedre register og enda flere og bedre screeningprogrammer. Hittil har vi ikke hørt noe som trygger oss på det, sier Ross til Dagens Medisin.
Flere andre av de sykdomsspesifikke pasientforeningene på kreftområdet har også reagert på forslaget, blant andre:
- Blodkreftforeningen
- Barnekreftforeningen
- Brystkreftforeningen
- Prostatakreftforeningen
Forskerforbundet
Forskerforbundet skriver i et innlegg i Dagens Medisin om hele prosessen rundt endringer i helseforvaltningen, og om at deres tillitsvalgte står igjen med en rekke ubesvarte spørsmål.
Ikke minst reagerer de på den totale mangelen av involvering når det gjelder Kreftregisteret.
"Derfor ber vi Stortinget om å gripe inn. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget bør be regjeringen om å komme tilbake med en ny sak – etter å ha gjennomført en bred kunnskapsbasert prosess i samarbeid med alle berørte parter." skriver leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i innlegget.
Fagforeninger ved Kreftregisteret
Internt ved Kreftregisteret har forslaget skapt uro og bekymring, og fagforeningene har engasjert seg i saken.
De er også blant dem som reagerer sterkt på at prosessen har vært forhastet, og at den foreslåtte omorganiseringen er mangelfullt begrunnet.
I et innlegg i Dagens Medisin understreker de hvor viktig den tette kontakten med sykehusmiljøene er, og skriver følgende:
"Kravene til tempo, kvalitet og likhet i diagnostikk og behandling er økende, og forutsetter at registrering, forskning og klinikk jobber tett sammen.
Utredningen fra Helsedepartementet sier ingenting om hvilke konsekvenser det vil få å endre organisasjonen, som medfører lengre avstand, andre prioriteringer, og konkurrerende oppmerksomhet."
