Janus serumbank 50 år!
Ansatte ved Janus serumbank.
Seminaret
På talerlisten var representanter fra National Cancer Institute, USA, Karolinska Instituttet, Sverige, Universitetet i Oslo og Bergen, International Agency for Research on Cancer (IARC), Kreftforeningen, NTNU/HUNT, University of North Carolina, USA, og Janus serumbanks styringsgruppe. Gjennom dagen fikk vi innblikk i biobankens historie, nasjonale- og internasjonale forskningsprosjekter som bruker materialet fra biobanken, og planer for fremtiden med storskala OMICS-analyser og gjenbruk av data i fokus. Blant temaene var miljøgifter og kreft, infeksjoner og kreft, maskinlæring i Janus, FAIR datadeling og mye mer. Janusbankens leder, Hilde Langseth, fikk både åpne og avslutte jubileet og trakk den røde tråden helt fra serumbankens etablering til satsningsområder fremover.
Programmet og alle presentasjonene fra dagen er tilgjengelig her.
Om Janus serumbank
Janus serumbank ble oppkalt etter den romerske guden Janus med to ansikter, ett som ser inn i fremtiden og ett som ser seg tilbake i tid. Dette for å symbolisere muligheten for å kunne bruke det biologiske materialet både til prospektive og retrospektive studier. Janus serumbank er en forskningsbiobank spesielt rettet mot kreft og banken har siden 2004 vært integrert i Kreftregisteret.
Janus serumbank er populasjonsbasert og består av prediagnostiske serumprøver fra om lag 318 628 norske givere samlet inn i perioden 1972-2004. Av disse har mer enn 118 405 utviklet kreft (per utgangen av 2022). At prøvene er samlet inn i tidsvinduet før en kreftdiagnose gjør Janus ideell for studier av årsaker til kreft, tidlig markører for kreft og prognostiske markører for kreft, og resultatene er publisert i en rekke anerkjente tidsskrifter. I likhet med flere lignende biobanker, ønsker Janus også å genere storskala data, særlig innen proteomikk og metabolomikk, og dermed digitalisere mest mulig data for fremtidig forskning.
