Inviterer oljepionerene til spørreundersøkelse
I 1998 spurte Kreftregisteret ca 28 000 oljearbeidere fra perioden 1967–1998 om arbeidsmiljø og helse. I fjor gjentok de spørreundersøkelsen blant offshorearbeidere registrert med helikoptertransport til og fra plattformer etter år 2000. Studien er tidligere omtalt av NRK.
– Nå har vi fått tillatelse til å kontakte oljearbeiderne fra før 1998 for andre gang, sier Jo Stenehjem. Han er seniorforsker og prosjektleder for Kreftregisterets studier blant offshorearbeidere.
Våren 2023 sender derfor Kreftregisteret ut invitasjoner til offshorearbeidere som deltok i 1998-undersøkelsen, men som ikke kom med i fjorårets undersøkelse.
–Informasjon fra samme person på to ulike tidspunkter, er spesielt nyttig fordi vi da kan si noe om hvordan endringer i arbeidssituasjonen og levesett kan påvirke sykdomsrisiko, forklarer Stenehjem.
Sender invitasjon på e-post og SMS
Invitasjonen inneholder lenke til elektronisk samtykke og til et spørreskjema. Det sendes på e-post fra tjenesten Nettskjema eller på SMS fra Oslo universitetssykehus (OUS), ikke fra Helsenorge – som faktisk benyttes i andre henvendelser fra Kreftregisteret.
Nettskjema er en spørreskjema-løsning utviklet av Universitetet i Oslo og benyttes til forskning av flere institusjoner, deriblant Kreftregisteret. Bank-ID benyttes for innlogging for å sikre deltakernes identitet.
Kreftregisteret understreker at spørreundersøkelsen retter seg mot alle som er eller har vært offshore på norske oljeplattformer en eller flere ganger mellom 1967 og 2021, både kontraktør- og operatøransatte, yrkesaktive og tidligere yrkesaktive og de med lang og kort ansettelse (helt ned til 2 dager).
De som ikke mottar invitasjon, men som likevel har jobbet offshore, kan delta via en lenke som ligger ute på Kreftregisterets nettsider.
Klikk her for å lese mer om hvordan du kan delta i undersøkelsen
20 000 svar så langt
Av de om lag 75 000 som ble invitert i fjorårets undersøkelse, har ca 20 000 svart så langt. Nå spør Kreftregisteret 18 000 til, nemlig dem som har jobbet på norsk sokkel på 1970-, 1980- og 1990-tallet, mange av dem under pionertiden.
-Vi er ikke helt fornøyde med svarprosenten så langt og håper å få inn enda flere svar. Høy svarprosent er viktig for å sikre en mest mulig komplett oversikt, der alle grupper av offshorearbeidere er med. Det kan ta lang tid å utvikle sykdom, og derfor er det spesielt viktig å få med oljepionerer. Hver deltaker er en viktig brikke i arbeidet med å forstå årsakene til at noen blir syke. Kunnskapen brukes blant annet til forebygging, sier Stenehjem.
I undersøkelsen fra 1998, svarte nesten 70 prosent av alle offshorearbeidere. Forskeren tror at det kan være flere årsaker til at færre svarer nå enn for 25 år siden, men trekker fram at vi lever i en annen tid.
– Vi tror at den viktigste årsaken er den utstrakte bruken av spørreskjema i samfunnet generelt. I 1998 sendte vi papirskjema hjem til folk med brevpost. I dag går alt digitalt og elektronisk. Det koster mindre og brukes mer, og fører til en «spørreskjema-tretthet» i befolkningen, forklarer Stenehjem.
Undersøkelsen kan belyse forhold pekt på av oljepionerkommisjonen
Oljepionerkommisjonen utredet nylig grunnlaget for en særskilt erstatningsordning for de første oljearbeiderne. De leverte sin rapport (NOU 2022: 19) til Arbeids- og inkluderingsministeren i desember i fjor. Kommisjonen landet på å anbefale en særskilt kompensasjonsordning for noen yrkesgrupper i gitte tidsperioder. Rapporten er ute på høring fram til juni.
-Det er viktig med fokus på arbeidsbetinget sykdom. Mange oljearbeidere kan ha vært høyt eksponert, og vi vet at slik eksponering har ledet til kreftsykdom og andre helseplager hos mange. Vi vet en del om det som skjedde før 1998, men nokså lite om hvordan det har gått med oljepionerene de siste 25 årene. Undersøkelsen vil gi oppdatert yrkeshistorikk, og innsikt i spørsmål om årsaker til sykdom, arbeidsevne, behov for trygdetjenester, rehabilitering og seneffekter etter behandling for sykdom. Det er viktig å få mer kunnskap om langtidseffektene, sier Stenehjem.
Viktig at mulig arbeidsbetinget sykdom meldes tilsynsmyndighetene
Overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Kreftregisteret, Tom K Grimsrud, har jobbet med kreftsykdom blant offshorearbeidere siden tidlig på 2000-tallet.
Han forteller at Kreftregisteret stadig mottar henvendelser fra oljearbeidere, deres slektninger, og fra tillitsvalgte som mener at situasjonen med kreftfremkallende påvirkning i offshoreindustrien ikke får den oppmerksomheten og forståelsen som trengs.
-De er bekymret over mangelfullt forebyggende arbeid på plattformene. Fra myndighetenes side er det ikke noe system som fanger opp pasienter med blod-, lymfe- og benmargskreft, og minner dem på at yrkeseksponering for benzen faktisk kan utløse rett til erstatning for yrkessykdom.
For at kreftfarlig arbeid skal fanges opp bedre, er det i Arbeidsmiljøloven (§ 5-3) nedfelt en bestemmelse om plikt for leger til å melde sykdom som hen tror skyldes arbeidssituasjonen.
-Vi har forståelse for at hverdagen til leger i sykehus er travel, og at det er viktig å gi pasientene best mulig behandling. Likevel minner vi om at mistanke om arbeidsbetinget sykdom blant offshorearbeidere skal meldes til Petroleumstilsynet med kopi til NAV, sier Grimsrud.
Les også:
NRK: Krever store erstatninger for hver oljearbeider
Korrekt bruk av eksponeringsdata i utrednings- og erstatningssaker
For å vite noe om hvor mye oljearbeidere har vært utsatt for et stoff, som benzen, bruker Kreftregisterets forskningsgruppe en såkalt eksponeringsmatrise. I sin enkleste form er det en tabell over hvilke påvirkninger ansatte kan ha vært utsatt for, hvor sterk påvirkningen var, avhengig av yrkesgruppe og tidspunkt.
– En eksponeringsmatrise er en forenkling av virkeligheten. Påvirkningene på en oljeplattform er ofte svært sammensatt, både kjemisk og fysisk, og de varierer fra individ til individ, fra jobb til jobb, fra plattform til plattform, og over tid. Eksponeringsmatrisen er utviklet på gruppenivå og kan derfor ikke brukes som en facit til å si noe om enkeltindivider, påpeker Grimsrud.
Til bruk i epidemiologiske studier eller statistikk på gruppeplan, er eksponeringsmatriser et svært nyttig verktøy som til tross for noen åpenbare generaliseringer, kan gi både korrekte og gyldige resultater.
– Faktisk har benzen-eksponeringsmatrisen, utviklet av Universitetet i Bergen, vært viktig i påvisningen av kjente og mistenkte sammenhenger mellom eksponering for benzen og blod- og lymfekreftsykdommer, slik som akutt myelogen leukemi, multippelt myelom (myelomatose) og kronisk lymfatisk leukemi. Det er et tegn på at eksponeringsmatrisen er av betryggende høy kvalitet for de epidemiologiske studiene, altså på gruppeplan, forklarer Grimsrud.
Likevel kan eksponeringsmatriser ikke brukes som forklaring for hva som har skjedd med hver enkelt person i utredningssaker.
–Vi har fått tilbakemeldinger på at eksponeringsmatrisen er brukt som dokumentasjon for at oljearbeidere har vært "ueksponert" eller "tilnærmet ueksponert" i utredningssaker om yrkesskade. Her må det imidlertid gjøres individuelle vurderinger. Vi har etablert kontakt med Statens arbeidsmiljøinstitutt som blant annet følger opp dette arbeidet, sier Grimsrud.
Sterk forskergruppe med bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk
I tillegg til prosjektleder Jo S. Stenehjem og overlege Tom K. Grimsrud omfatter forskningruppen ved Kreftregisteret og Universitetet i Oslo, stipendiatene Ronnie Babigumira og Nita Shala, forskningskoordinator Mieke Louwe, datamanager Mari Messel, samt postdoktorer Leon Berge og Behzad Heibati, og professor i biostatistikk, Marit B Veierød.
Forskergruppen har tett samarbeid med Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt på yrkeshygiene, samt Oslo universitetssykehus og NTNU på skader og legemiddelbruk og epidemiologi.
Internasjonalt samarbeider prosjektet med ledende ekspertise innen yrkeshygiene og eksponeringskarakterisering ved universitetet i Utrecht, Nederland, og epidemiologiske forskningsmiljøer ved Albert Einstein School of Medicine, National Cancer Institute og University of North Carolina, Chapel Hill. Sistnevnte har utført flere viktige studier på arbeidere som jobbet med rengjøring av Mexicogulfen etter Deepwater Horizon ulykken i 2010 som forskergruppen vil dra veksler på.
- Vi vil samle hele forskerteamet til en workshop før jul eller tidlig 2024. Det blir viktig å videreutvikle benzenmatrisen for de siste 20-årene, samt se på muligheter for å justere den eksisterende benzenmatrisen med mer måledata og nye metoder, forklarer Stenehjem.
