Ingen effekt av invitasjon på morsmål

Å sende invitasjoner til innvandrerkvinner på deres morsmål i tillegg til norsk, har ingen innvirkning på oppmøtet i Mammografiprogrammet, viser stor norsk studie.
Sist oppdatert:

- Skuffende at tiltaket ikke viser effekt, sier førsteforfatter og leder for studien Solveig Hofvind ved Kreftregisteret.

Studien er gjennomført av Kreftregisteret og ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal 19. september 2023. Studien inkluderte over 11 000 innvandrerkvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet som var født på Filippinene, i Pakistan, Polen, Somalia eller i et arabisktalende land.

Studien ble gjennomført ved at halvparten av kvinnene i hver språkgruppe fikk invitasjon på sitt antatte morsmål i tillegg til norsk, mens den andre halvparten fikk standard invitasjon, altså kun på norsk.

Resultatene viste oppmøte på 46,5% for alle morsmålsgruppene samlet, og tilnærmet likt, på 47,4%, blant de som fikk invitasjon kun på norsk.

Til sammenligning er gjennomsnittlig oppmøte i Mammografiprogrammet 75% på landsbasis.

 

- Vi antok at oversettelser alene ikke ville være nok til å utligne den store forskjellen i oppmøte mellom innvandrerkvinner og norskfødte som vi kjenner fra tidligere studier, men det overrasket oss litt at resultatene var så nedslående som dette, sier Hofvind.

Hun peker på at oversatt informasjon blir etterspurt i mange sammenhenger, også i Mammografiprogrammet, fordi det er et ønske om å utjevne sosiale forskjeller i helse, tilgang til helsetjenester og annet.

Hun mener studien har stor betydning også utover Mammografiprogrammet. Den synliggjør at for å oppnå større likhet mellom innvandrerbefolkningen og norskfødte, er det komplekse sammenhenger som må forstås og håndteres. Tiltak må sannsynligvis også tilpasses de ulike innvandrergruppene for å kunne få merkbar effekt.

Studien er delvis finansiert av Kreftforeningen.

Botid og alder ved innvandring ingen betydning

Det var ulike innvandrergrupper som var inkluderte i studien, og kvinnene hadde varierende botid i Norge og ulik alder ved immigrasjon. Men ifølge Hofvind påvirket verken botid eller alder ved innvandring resultatene.

Forskergruppen bak studien tolker resultatene som at ulikheter i helsekompetanse, tillit til helsevesenet og kulturforskjeller har større betydning for om innvandrere velger å delta i mammografiscreening eller ikke, enn informasjonen i brevet de mottar og hvorvidt de selv kan lese og forstå denne.

- For eksempel for kvinner som kommer til Norge som flyktninger fra krig og som har omsorg for en stor familie, kan det å ta seg tid til en forebyggende helseundersøkelse oppleves som mindre viktig eller vanskelig å prioritere, sier Hofvind.

Ulik kunnskap og forventning til helsevesenet

Medforfatter for studien og doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret Nadia Iqbal har pakistansk bakgrunn. Hun sier mange innvandrerkvinner kan ha utfordringer som norskfødte kvinner ikke har. De må blant annet forholde seg til en kultur, offentlige systemer og et helsevesen som de ikke kjenner fra før, og kan ha manglende forståelse for betydningen av forebyggende helseundersøkelser.

Noen kan også ha utfordringer knyttet til tiden før de kom til Norge som fører til at forebyggende helseundersøkelser ikke prioriteres.

- Det er viktig å understreke at vi ikke tolker resultatene våre som at oversettelser og skriftlig informasjon er uviktig, men heller at oversettelser må komplettes med flere andre tiltak, sier Iqbal.

Veien videre

Forskergruppen er opptatt av å framskaffe mer kunnskap om hvilke tiltak som kan påvirke innvandreres deltakelse i kreftscreening, og har blant annet gjennomført kvalitative intervjuer med polske og pakistanske innvandrere for å få fram deres perspektiver på temaet.

Gruppen planlegger å starte opp en ny studie i 2024 for å undersøke effekten av andre kontaktmetoder for innvandrere i Tarmscreeningprogrammet.

Her kan du lese mer om prosjektene.

Screeningprogrammene ved Kreftregisteret jobber med tilrettelegging av informasjon til ulike grupper, og har blant annet laget informasjonsvideoer om bryst- og livmorhalsscreening. Disse er, eller vil i løpet av 2023 bli publisert på ulike språk.

Mammografiprogrammets mål er å oppdage brystkreft i et tidlig stadium for å redusere dødeligheten av sykdommen og for at kvinnene skal kunne få mer skånsom behandling. Studier har vist at innvandrerkvinner har noe lavere forekomst av brystkreft enn norskfødte, men at svulstene er større og mer aggressive når de oppdages.