Avansert brystkreft: Bør få medikamenter tidligere
Årsrapportene for 2022 fra 11 kvalitetsregistre innen kreft er nå publisert.
Årsrapportene er utarbeidet i samarbeid med fagrådene til kvalitetsregistrene. I år er det utarbeidet nye kvalitetsindikatorer for flere av kreftformene.
Blant annet får kvalitetsregistrene nå stadig mer informasjon om medikamentell kreftbehandling, informasjon som kan inkluderes i nye kvalitetsindikatorer.
En ny kvalitetsindikator i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft, for eksempel, måler andelen pasienter med trippel negativ brystkreft som starter opp med medikamentell kreftbehandling innen 30 dager etter operasjon.
Nasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med trippel negativ brystkreft bør starte opp medikamentell behandling innen 30 dager etter operasjon, fordi dette er en krefttype som i større grad gir tilbakefall av kreftsykdommen.
- Våre resultater viser at ingen av landets sykehus når målet om at minst 60 prosent av pasientene skal starte opp behandling innen 30 dager. Vi ser en sammenheng mellom svartiden ved patologilaboratoriene og tid til oppstart behandling. Fagmiljøet følger nå opp dette i egne fora, og Kreftregisteret vil i sine møter med helseforetakene trekke frem dette resultatet, sier Liv Marit Dørum, fagansvarlig for kvalitetsregistrene.
2020–2022.
Det er INSPIRE-prosjektet som gjør at Kreftregisteret nå har fått tilgang til medikamentell kreftbehandling fra helseforetakenes systemer.
- Nå samles disse dataene inn regelmessig og i år har vi benyttet dataene i alle årsrapportene, sier Dørum.
God presisjon i utredningen av prostatakreft
I Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft er det utviklet en kvalitetsindikator som viser om det er samsvar mellom svulstens utbredelse (T-stadium) før og etter operasjon. Urolog og radiolog vil i utredningen konkludere med hvilken utbredelse svulsten har og legge en behandlingsstrategi etter det.
- For de pasientene som blir operert får vi en fasit når patologene konkluderer med hvilken utbredelse svulsten faktisk hadde. Det bør være samsvar mellom vurderingen av svulstutbredelsen for over 60 prosent av pasientene, sier Dørum.
Resultatene viser at de fleste av landets sykehus har godt samsvar i vurderingen av svulstens utbredelse før og etter operasjon.
- Noen få sykehus ligger under det anbefalte nivået, og disse har vi kontaktet, sånn at de kan kvalitetssikre sine innrapporterte tall og eventuelt justere sin kliniske praksis, sier Dørum.
Lærer mer om livskvaliteten for kreftpasienter
Informasjon om livskvalitet og seneffekter etter kreft og pasientenes erfaringer med helsetjenesten, har vært en viktig satsning for Kreftregisteret de siste årene.
- Vi samler inn informasjon direkte fra pasienter med prostatakreft, brystkreft, tykk- og endetarmskreft og melanom. I 2022 startet vi også innsamling av informasjon fra pasienter med lungekreft, sier Dørum.
Og allerede i årets rapport fra kvalitetsregisteret for lungekreft kan Kreftregisteret vise noen utvalgte resultater om lungekreftpasientenes livskvalitet.
- Pasientene med lungekreft rapporterer om mer smerte og tungpusthet enn kontrollgruppen. Vi ser også at de yngre pasientene, altså de under 64 år, rapporterer om mer engstelse enn de eldre pasientene med lungekreft, forteller Dørum.
I 2023 vil Kreftregisteret starte opp med undersøkelser rundt livskvalitet fra pasienter med lymfom og gynekologisk kreft.
- De nye kvalitetsindikatorene, og spørsmål om livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten gir helseforetakene flere verdifulle innspill der de kan vurdere kvaliteten på sin virksomhet, sier Liv Marit Dørum.
