Syv av ti brystkreftpasienter beholder brystet

Stadig flere brystkreftpasienter slipper å operere vekk hele brystet. Dette viser en studie som har brukt kreftregisterdata for å undersøke utviklingen over tid i kirurgisk behandling av brystkreft.

Mer enn 3 500 kvinner får påvist brystkreft hvert år. Dette er dermed den kreftsykdommen som rammer flest kvinner i Norge. Kirurgi er en sentral del av behandlingen. Tidligere var det fortrinnsvis kvinner som hadde små svulster uten spredning til andre deler av kroppen som slapp å operere vekk hele brystet. Dette er i ferd med å endre seg. Brystbevarende operasjoner, der bare svulsten og litt av det omkringliggende vevet fjernes, brukes i stadig større omfang (Figur 1).

Dette er hovedfunnet i en studie utført av Helle Skjerven og ansatte i mammografiseksjonen i Kreftregisteret. Skjerven er kirurg ved Vestre Viken og Sykehuset i Vestfold. De brukte kreftregisterdata for å undersøke utviklingen av kirurgisk behandling av brystkreft i Norge i perioden 2003 - 2018.

Studien er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, og har fått omtale blant annet i Aftenposten i mars 2022.

Figur 1. Andel kvinner operert med brystbevarende kirurgi blant alle brystkreftopererte i Norge i perioden 2003–18 (n = 42 593) etter alder ved diagnose og kalenderår.

Variasjoner over tid

Forskergruppen fant at i 2010 fikk halvparten av kvinnene med brystkreft beholde brystet. I 2018 hadde denne andelen økt til at syv av ti.
Denne økende trenden er i tråd med dagens nasjonale anbefalinger, som blant annet sier at svulststørrelse i seg selv ikke er en kontraindikasjon for brystbevarende kirurgi.

Internasjonale studier med 20 års oppfølgingstid har vist at brystbevarende kirurgi og operasjon med fjerning av hele brystet kan sidestilles med hensyn til overlevelse av brystkreft. Studier har også vist at brystbevarende kirurgi gir høyere pasienttilfredshet sammenlignet med fjerning av bryst både med og uten rekonstruksjon av brystet.

Ulike faktorer påvirker

Vanligvis vil pasienten og behandlende lege sammen komme fram til hvilken behandling som skal velges. Skjerven sier til Aftenposten at ulike faktorer påvirker om en brystbevarende operasjon er aktuell å utføre, eller om hele brystet må fjernes.
Vurderingene er blant annet knyttet til hvor stor svulsten er og hvor i brystet den er plassert, om det er bare en svulst eller mer utbredt sykdom med flere samtidige svulster, egenskaper ved svulsten, og eventuelle andre sykdommer hos kvinnen.

– Det er stor forskjell på hva vi kan gjøre av kirurgi i et stort og lite bryst ved samme størrelse på svulsten, sier Skjerven til Aftenposten.

Flest brystbevarende operasjoner ved screeningoppdaget kreft

I Norge inviteres kvinner 50 til 69 år til mammografiscreening hvert annet år gjennom Mammografiprogrammet. Hovedmålet er å redusere dødeligheten av brystkreft blant de som inviteres.

Samtidig øker tidlig diagnose også mulighetene for å beholde brystet.
Skjerven og medforfattere fant at brystbevarende kirurgi var mer vanlig for kvinner som hadde fått sin brystkreft påvist i Mammografiprogrammet, sammenlignet med de som fikk sykdommen påvist mellom to screeningundersøkelser (intervallkreft) og blant kvinner utenfor screeningprogrammet (figur 2).