Stor interesse for resultater fra kvalitetsregistrene
For første gang blir resultatene presentert allerede i vårhalvåret, noe som fører til at helseforetakene nå får en unik mulighet til å kvalitetssikre sin virksomhet tett opp mot de aktuelle pasientforløpene.
Kreftregisteret opplever en god oppslutning om kvalitetsregistrene, både når det kommer til rapportering og bruk av resultatene fra registrene.
- Tidsaktuelle resultater av god kvalitet er avhengig av god rapportering til kvalitetsregistrene. I år har 5 av 10 registre en dekningsgrad på over 90 %. Nå klarer vi å gi ut data tidlig uten å gå på akkord med kvaliteten, sier Liv Marit Dørum, Fagansvarlig for kvalitetsregistrene.
Resultatene fra kvalitetsregistrene blir presentert i møter med fagdirektørene i de regionale helseforetakene. Mange helseforetak er også interessert i å få egen gjennomgang av resultatene.
- Det er i avdelingene i helseforetakene at resultatene fra kvalitetsregistrene virkelig kan anvendes, forklarer Dørum.
Solid utbytte av rapportene
Telemark er et av sykehusene som har god rapportering til alle kvalitetsregistrene og som bruker resultatene fra kvalitetsregistrene aktivt.
- Vi har i flere år hatt kreft som et strategisk satsningsområde, sier fagdirektør ved Sykehuset Telemark Halfrid Waage. Vi har vært tydelig på at god rapportering er en forutsetning for at vi kan stole på at resultatene er representative. Både toppledelsen og sentrale fagpersoner har vært enig om dette.
Sykehuset Telemark har vært ett av flere helseforetak som har invitert Kreftregisteret til en felles gjennomgang av resultater for aktuelle fagansvarlige og ledere.
- Denne gjennomgangen av resultater og forbedringsområder har økt engasjementet og gitt et løft og energi til arbeidet, sier Waage.
Samvalg og medikamentell kreftbehandling
Kreftregisteret har de siste årene hatt et økt fokus på å samle inn pasientens erfaringer med helsetilbudet og deres livskvalitet etter behandling. Nytt av året er at vi nå samler inn og presenterer pasientens erfaringer i årsrapportene for melanom og tykk- og endetarmskreft. Årsrapporten fra Melanomregisteret viser at 69 % av pasienter som ønsket samvalg opplevde å bli involvert i behandlingsvalget. Informasjon om seneffekter og pasientens opplevelse av samvalg blir viktig å følge fremover.
- Vi opplever at helseforetakene er spesielt opptatt av å følge opp pasientenes tilbakemeldinger om deres erfaringer, sier Dørum.
Vi har også fått inn mer informasjon om medikamentell kreftbehandling i kvalitetsregistrene. Flere av årsrapportene inneholder gode fremstillinger av medikamentell kreftbehandling fordelt på helseforetakene.
For lungekreft presenterer vi andelen pasienter som fikk immunterapi fordelt på helseforetakene. Her har vi hentet data fra helseforetakenes fagsystemer og sammenstilt dem med informasjon om pasientens sykdomsutbredelse. Immunterapi er aktuell behandling for pasienter i stadium III og IV, og vi ser noe variasjon helseforetakene imellom.
Når vi ser på lungekreft og pankreaskreft presenterer vi en oversikt over andelen pasienter som har fått medikamentell kreftbehandling innen fire uker før de dør. Disse andelene bør holdes lave for å redusere belastningen på pasientens helse den siste levetiden.
- Det neste året kommer kvalitetsregistrene til å jobbe videre med analyser for medikamentell behandling for de ulike kreftformene. Her er vi avhengig av et godt samarbeid mellom onkologene i fagrådene, kvalitetsregisteransvarlig og statistiker slik at vi får så relevante fremstillinger som mulig, avslutter Dørum.
