Startsignal for Norges største spørreundersøkelse blant offshorearbeidere

For to år siden fikk Kreftregisteret 7,5 millioner kroner fra Forskningsrådet og olje- og gassnæringen for å etablere en ny oversikt over offshorearbeidere. Kreftforeningen støttet prosjektet ytterligere i 2021 med 3,2 millioner kroner til nye studier av kreft knyttet til kjemisk eksponering og skiftarbeid.

– Det er svært gledelig og bidrar til et økt fokus på HMS-arbeid og sykdomsforebygging i en av Norges største næringer, sier forsker og prosjektleder Jo S. Stenehjem i Kreftregisteret

Oversikten bygger på data fra helikoptertransport og ansettelser i de ni største operatørselskapene på norsk sokkel siden 2000. Studien har blitt omtalt av NRK.

Våren 2022 vil vi sende ut invitasjoner til offshorearbeidere som har reist med helikopter for norske operatørselskap.

Spørreundersøkelsen er relevant for alle som er eller har vært offshore på norske oljeplattformer en eller flere ganger mellom 1967 og 2021, både kontraktør- og operatøransatte, yrkesaktive og tidligere yrkesaktive og de med lang og kort ansettelse (helt ned til 2 dager).

Invitasjon med lenke til elektronisk samtykke og spørreskjema sendes på e-post fra tjenesten Nettskjema eller på SMS fra Oslo universitetssykehus (OUS) og ikke Helsenorge – som benyttes i andre henvendelser fra Kreftregisteret.

Nettskjema er en spørreskjema-løsning utviklet av Universitetet i Oslo og benyttes til forskning av flere institusjoner, deriblant Kreftregisteret. Bank-ID benyttes for innlogging for å sikre din identitet.

Godt personvern krever tid og ressurser

– Arbeidet med juridiske avtaler som sikrer deltakernes personvern, er krevende med dagens lovverk, og det har dessverre tatt lang tid. Men selvsagt er det viktig å hindre at følsomme helseopplysninger kommer på avveie. Og enda viktigere er det å sørge for at ansatte ikke pådrar seg kjemisk helseskade i jobben. Vi er derfor fornøyd med å ha formelle og praktiske tiltak på plass, slik at vi kan gå videre til datainnsamlingen, sier overlege og forsker Tom K Grimsrud.

For å kunne studere forholdet mellom arbeidsmiljø og helse, ber Kreftregisteret om hjelp fra alle offshoreansatte. Vi ønsker å få flest mulig til å fylle ut et spørreskjema om jobb og livsstil ettersom slike forhold kan ha stor betydning for helse og sykdomsrisiko

– Vi har mottatt passasjerlister på over 70 000 som har reist til og fra oljeplattformer med helikopter 2000–2021. De utgjør studiegruppen som vi kaller for «Heliportkohorten». I utgangspunktet starter vi med kun identitet, kontaktinformasjon og transporthistorikk, forteller Stenehjem, men for å kunne si mer om årsakene til at folk blir syke, er vi avhengige av informasjon om yrke og livsstil. For å få til dette vil vi gjennom de nærmeste ukene sende ut invitasjon på epost eller SMS til mer enn 70 000 i Heliportkohorten, fortsetter Stenehjem.

Han presiserer at de som ikke mottar invitasjon, men som likevel har jobbet offshore, vil noe senere få mulighet til å delta via en lenke som legges ut på Kreftregisterets nettsider.

Viktig at mange svarer

For at resultatene fra undersøkelsen skal bli mest mulig representative er det viktig at mange svarer.

– Vi gjør beregninger på gruppenivå, men for å få pålitelige resultater trenger vi hjelp fra flest mulig enkeltpersoner. Kvaliteten og verdien er derfor avhengig av at så mange som mulig svarer, forklarer Stenehjem

– Vi håper på god oppslutning slik at studiene blir så gode og så pålitelige som mulig, presiserer Grimsrud, som har jobbet med kreftsykdom blant offshorearbeidere siden tidlig på 2000-tallet.

Nye registre, nye muligheter

Kreftregisteret og dødsårsaksregisteret er to av de eldste helseregistrene i landet. Kreftregisteret har lange tradisjoner i å kartlegge kreftrisiko i arbeidslivet. Flere av studiene fra Kreftregisteret viser seg nå å være viktige for det pågående arbeidet til oljepionerkommisjonen, som skal utrede mulighetene for en særskilt kompensasjonsordning for dem som var med på å starte oljeeventyret i Norge.

– Oljepionerkommisjonen skal bygge sin vurdering på dokumentert kunnskap, og Kreftregisteret er glade for å kunne bidra med studier om eksponering og kreftrisiko fra den første tiden. Det er også viktig å nevne at oljepionerkommisjonens arbeid vil ha stor betydning for framtidens HMS-arbeid i petroleumsvirksomheten hvor bruk av Kreftregisterets nye undersøkelse vil spille en viktig rolle.

– Etter år 2000 er det kommet en rekke nye helseregistre: Norsk pasientregister, Reseptregisteret, Hjerte-karregisteret, Norsk traumeregister for eksempel. Slike registre er viktige kilder til kunnskap om befolkningens helsetilstand. Sammen med informasjon om arbeidsmiljø, levesett eller bosted, åpner registrene muligheten for å opparbeide pålitelig kunnskap om hittil ubesvarte spørsmål om årsaker til sykdom og helse, supplerer Grimsrud.

Forskergruppen har en langsiktig plan om å koble Heliportkohorten til slike registre for å kunne si noe om andre typer sykdom enn kreft. Det kan dreie seg om hjerte-kar-sykdommer, nevrologiske lidelser, og luftveissykdommer, og fysiske skader, og hvilken sammenheng sykdommene kan ha med arbeidsmiljøet.

– Det er en utfordring at mange sykdommer utvikler seg langsomt over tid. Det er derfor vi trenger det vi kaller epidemiologiske studier, som strekker seg over mange år eller tiår, sier Grimsrud.

Forskerne er sikre på at Heliportkohorten og spørreundersøkelsen vil vise seg nyttig for alle parter i petroleumsvirksomheten.

– Vi vil her få et «state of the art» monitoreringsverktøy på arbeidsmiljø og helse i petroleums-virksomheten som kan bidra med kunnskap om forekomst av sykdom og deres årsaker i det som fortsatt er en av Norges største næringer, sier Stenehjem.

Unikt i internasjonal sammenheng

Det er unikt i internasjonal sammenheng at ni kommersielle olje- og gasselskap sender personoversikter til en statlig etat. Selv om det kan være motsetninger, er norsk arbeidsliv preget av gjensidige tillit mellom fagforeninger, arbeidsgivere, tilsynsmyndigheter og forskere. Det er enda en god side ved den nordiske modellen og det berømte norske trepartssamarbeidet.

– Tilsvarende undersøkelse hadde neppe vært mulig å få til i USA og i store deler av Europa, hvor man har en helt annen kultur for samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Vi kan være stolte av det norske "klimaet", som gjør at vi i Norge kan drive arbeidsmedisinsk forskning i næringer hvor partene kan ha flere ulike interesser, sier Stenehjem.

Det er også viktig å merke seg at oljeindustrien på denne måten legger forholdene til rette for å vise verden at aktiviteten kan og skal skje på en forsvarlig måte for hver enkelt arbeider.

Sterk forskergruppe med bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk

I tillegg til prosjektleder Jo S. Stenehjem og overlege Tom K. Grimsrud omfatter prosjektgruppen ved Kreftregisteret stipendiatene Ronnie Babigumira og Nita Shala, forskningskoordinator Johanna Flå Sanne og datamanager Mari Messel.

Ved Universitetet i Oslo jobber professor i biostatistikk, Marit B Veierød og postdoktor Leon Berge med prosjektet. Samtidig har forskergruppen tett samarbeid med Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt på yrkeshygiene, samt Oslo universitetssykehus og NTNU på skader og legemiddelbruk og epidemiologi.

Internasjonalt samarbeider prosjektet med ledende ekspertise innen yrkeshygiene og eksponeringskarakterisering ved universitetet i Utrecht, Nederland, og epidemiologiske forskningsmiljøer ved Albert Einstein School of Medicine, National Cancer Institute og University of North Carolina, Chapel Hill. Sistnevnte har utført flere viktige studier på arbeidere som jobbet med rengjøring av Mexicogulfen etter Deepwater Horizon ulykken i 2010 som forskergruppen vil dra veksler på.